3-11 Porter
Surround me
Stereo Deluxe Records/
Who Went Where Records
Cd
-
2008
 
Rock Engh Roll 2 desember
2008 |
3-11 Porter:
Per Arne Bertheussen, vokal, keyboards
-
Tracee Meyn, vokal
- Svein Hansen,
gitar, bass, trommer
Genre:
Norsk
Indiepop
-
Fløyelspop
-
Lounge
I Rockeweb:
2008
-
Artistportrett
Webreferanse:
På
MySpace
Anmeldelse:
Så er endelig 3-11 Porter
klar med oppfølgeren til "Nurse me" fra 2003. Albumet har fått tittelen "Surround
me", en tittel som er stjålet fra den mest populære låta bandet har i sin
backkatalog, "Surround me with your love"; låta som i flere år har vært
trioens motor i forsøket på å tilnærme seg et større publikum og som nå
har ligget 6 uker på toppen av en tysk iTunes-liste. Låta er også
representert på over 70 samlinger, og er brukt av større radio- og
tv-stasjoner i utlandet (som BBC). Her hjemme var det knapt noen medier
som interesserte seg for verken låta eller plata, de nådde derfor ikke opp
på listene, så når de nå er tilbake igjen er de fremdeles en godt gjemt
hemmelighet. Så, hvorfor ikke servere sin mest populære låt en gang til, i
håp om at folk er mer våkne denne gang.
3-11 Porter ble til i 2000
da Svein Hansen og Per A. Bertheussen møttes. To mer ulike musikere er det
vanskelig å finne, Svein med bakgrunn fra jazz, norsk folkemusikk og world
musikk. Per A. er oppvokst med new wave, synthmusikk og punk. For å gjøre
bildet mer komplisert så kom Tracee Meyn med i bandet noen måneder senere,
med bakgrunn fra gospel, country og soul og musikk utdannelse fra USA.
Disse 3 utgjør stammen og bandet 3-11 Porter, men på plate og scene har de
leid inn mange gode hjelpere som setter spor etter seg, som David M, Helge
Kvam og Ole Jørn Myklebust, Ragnvald Åheim og Per Kristian Hilden.
"Surround me" er en meget god plate, som starter med nettopp "Surround me
with your love". En akustisk gitar og stemmen til Per Arne innleder. Man
tenker umiddelbart på Leonard Cohen eller Tindersticks. Låta er skjønn.
Det er romantisk, mørk popmelankoli. Sangtittelen forteller det meste om
hva det handler om. Så snur de om og gir oss svingende gospelsoul i "Praying".
Nå er det madame Tracee Meyn som synger. Så kommer en låt som hadde passet
inn i en eldre James Bond-film.
En låt som har vokst til å bli en av de beste, kanskje den beste låta på
plata, er "Vintage". At bandets medlemmer har så forskjellig bakgrunn
skaper en pirrende friksjon gjennom hele plata, samtidig er det eksotisk,
avslappet, mørkt, melankolsk og til tider avhengighetsskapende fengende,
som nettopp "Vintage", låta med refrenget som sitter i hodet når du sovner
og som er der umiddelbart når du våkner igjen.
Et band 3-11 Porter har hørt på er nok amerikanske The Walkabouts.
nydelige "Back to you" tyder på det. Chris og Carla har her blitt til Per
Arne og Tracee, og serverer en rykende varm kopp med kakao som varmer helt
ned til begynnelsen på isjiasnerven. Er det ikke litt rart at så mange fra
det det kalde nord lager så het og varmblodig musikk? Praktfulle "There is
a place where i go" er også en låt som kunne sklidd ubemerket inn på en av
de beste Walkabouts-platene.
Den mest radikalt annerledes låta på plata er "The loneliest night on
earth". Teksten er delt opp i engelsk, fransk og persisk, og stemning og
instrumentbruk er delvis iransk. De som kjenner til fransk vet hvor
vakkert språk det er, og persisk er ikke mindre vakkert. Det er Vida
Afsari Rad som gir oss de vakre persiske ordene, og hele låta er sjeldent
fargefull og eksotisk.
Etter dette flotte stykket kommer en ny finfin poplåt, "I remember
Julian". Den er fløyelsmyk, behagelig og melodisk, men dampende og rytmisk
som en svettende house-låt, der den vugger som ei sexy dame bortover et
dansegulv i sakte kino. Jeg har egentlig fått fylt opp kvota med solide
låter nå, men 3-11 Porter er ikke helt fornøyd ennå. "The Mood on the
scene" heter neste kremlåt, og vi som husker gode gamle Roxy Music fra
70-tallet har fått nok en favorittlåt på plata. Den feite bassen,
gitarplukkinga, den bølgende rytmen, Bryan Ferry-vokal og eksperimentelle
lyder inni der et sted er som tatt ut av sangboka til Roxy Music. Men låta
er 3-11 porter sin og den er grandios som "Manifesto".
De to siste låtene bekrefter inntrykket resten av låtene setter, at 3-11
Porter har laget et glimrende album, som fortjener massiv oppmerksomhet.
Etter at skiva har rulla noen runder begynner man å legge merke til nok et
vellykket sjakktrekk fra bandets side, nemlig de uvanlige detaljene, som
operakoringa på låta "Longing" og trompeten på "Sunglasses", og mere til,
men det får du høre sjøl når du har fått plata i hus. Det fortjener du! |
