4 Big Guitars
From Texas
Trash, twang
and thunder
Demon Records
Lp
-
1985 -
På
AvaxHome
Rock Engh Roll 7 august
2009 |
Anmeldelse:
Mens de store massene ble smitta av syntetisk pop og tekno på 80-tallet, og punkens
etterdønninger raste fra seg, fantes det rundt
omkring på planeten særdeles potente undergrunnsscener. En av de mest
virile og slagkraftige fantes i byen Austin, Texas, der musikerne
fremdeles ikke hadde blitt smittet av synthsyken. Sammen med nabobyen San
Antonio var Austin et fort (The Alamo) som forsvarte gitaren og det ekte
mot det overfladiske og glatte.
Brødrene Jimmie og Stevie Ray Vaughan sprøyta nytt liv i bluesen med sin
hemningsløse partyblues, som var tufta på den rå bluesen til de gamle
læremestrene Albert King, Otis Rush, T-Bone Walker, Hound Dog Taylor, B.
B. King, Buddy Guy m. fl.; instrumental twang og surf fra folk som Link
Wray, Ventures, Duane Eddy og Dick Dale; og ikke minst en fornyet
låtskriverkraft som var bygd på en plattform av tradisjonell, solid
amerikansk rock. Den nye
vitale bluesretningen hadde sterke røtter i negerbluesen, men det var
blekansiktene fra Austin som skapte ny interesse for blå toner igjen.
Rootsbølgen skylte over musikklandskapet utover 80-tallet. Merkelappen
roots ble plassert på alt fra visesang til country og blues. Enkelte
ganger passet merkelappen, oftest ikke. Brødrene Vaughan var fornyere.
Stilen de hadde spilt i et tiår før resten av verden ble klar over den
kunne kalles bluesrock, rhythm & blues eller Texasblues, men på
folkemunne skulle den bare bli kalt Texasrock. Det er det jeg alltid har
kalt det.
Selv om Jimmie Vaughan og hans The Fabulous Thunderbirds hadde gitt ut
fenomenale skiver siden slutten av 70-tallet, så var det Jimmies bror, nå
avdøde Stevie Ray som skulle løfte stilen ut av skyggen. Stevie Ray
Vaughan satt også til noen dråper Jimi Hendrix i brygget og skapte en
særdeles distinkt og original smak, også kalt stålblues, som erobret
bluesfolket og et bredt spekter av lyttegrupper, også i Europa. I
ettertid er tittelen på Stevie Ray's debutalbum fra 1983, "Texas flood",
ganske betegnende for det som skjedde. Hans bror Jimmie opplevde også at
musikken til T-Birds ble viden kjent etter albumet "Tuff enuff" i 1986, og
de dro også med seg svarte artister, spesielt Robert Cray, som plutselig
opplevde et salgsskred av platene sine. Likevel, udødelige John Lee Hooker
er vel den som har mest å takke for at bluesen fikk nye venner, hans "The
Healer" toppet mange lister i 1989.
Underskogen til Vaughan-brødrene var tett og mangfoldig. Fra Austin fikk
vi Texasrocken og stålblues, fra San Antonio fikk vi tex-mex, sjekk ut
fantastiske Sir Douglas Quintet for eksempel, og fra
sumpene i Louisiana fikk vi sumprock, zydeco og cajun. Lignende rytmer
hadde også slått rot i California, hvor Los Lobos regjerte. I denne organiske
fargepaletten vokste Tail Gators og Leroi Brothers opp også. To av de villeste
partybandene som har sett dagens lys, og begge tilhører min etter hvert så
rikholdige mengde med favorittband. Mens Tail Gators spilte sumprock var
Leroi Brothers et typisk Texasrock-band. Begge bandene var i 1985 i sin
mest kreative periode, hvor de ga ut sine beste album; Tail Gators leverte
"Swamp rock" og Leroi brothers leverte "Lucky lucky me". Hele dette
musikkmiljøet sydet av liv, og mange musikere byttet band like ofte som
jeg bytter underbukse, dvs. en gang i måneden. 4 av 6 medlemmer i 4 Big
Guitars From Texas kommer fra Tail Gators og Leroi Brothers.
Disse gutta sydet også av overskudd, og hadde lyst til å ha det litt moro.
De dannet 4 Big Guitars From Texas, som ikke overraskende besto av
gitarister, hele 5 faktisk hvis du tar med hans som kun spiller på 4
strenger. Gjengen ga ut en håndfull plater, nå kun tilgjengelig via
antikvariater sannsynligvis, og den du leser om nå er den første. De 12
hovedsaklig instrumentale låtene på plata er med ett unntak nyskrevne
saker, formidlet i en smeltedigel av stilarter som innbefattet nesten
enhver mulig gitarstil. Her får du høre blues, surf, trash, twang,
rockabilly, country og western, swing, rhythm & blues, jazz og hårreisende
kule versjoner av filmschlägere som "The Good, the bad and the ugly".
Alt er selvsagt senka ned i Louisianas sumper for å få frem de rette
sumpmusikkstemningene. Instrumentalt er det, men de vokale innslagene er av det hysterisk
morsomme slaget, ofte snakk som er samplet fra filmer eller generelt skrik
og skrål. Vi får også høre brannvernsirener og motorsag.
Når vi først er inne på lyd: dette pisker og skjærer deg i øra, diskanten
truer med å sprekke i panikk og det er så rått, nært og ekte at du
garantert vil føle bandet puste på deg. Plata er forøvrig innspilt i
Austin's Riverside Sound og gitt ut på britiske Demon Records. Det
etterlates liten tvil om at det er gitaren som er det kjæreste i verden
hos disse gutta, men hvem er de som finner på så gøyale ting? Her får du
en innføring:
Navn: Don Leady
Våpen: Vintage Fender Telecaster, 1965
Historikk: Leroi Brothers, Headhunters, Lou Ann Barton, Fliptops
Spiller i: Tailgators
Profil: Kun farlig hvis utfordret til gitarduell
Navn: Frankie Camaro
Våpen: Gibson Les Paul Junior
Historikk: Qax Pistols, Mars Needs Women, Dino Lee Trash Revue
Spiller i: Moto-X
Profil: Surfgitarist som mikser følsom trash med klassisk twang
Navn: Denny Freeman
Våpen: Fender Stratocaster
Historikk: The Storm, Southern Feeling, Cobras, Lou Ann Barton
Spiller i: Angela Strehli Band
Profil: En av Texas' farligste bluesplukkere
Navn: Evan Johns
Våpen: Fender Telecaster, Sears Silvertone Two-Pickup
Historikk: Div. Washington bar band, The H-Bombs
Spiller i: Leroi Brothers
Profil: En crash and burn-performer, en rock 'n' roll gærning
Navn: Keith Ferguson
Våpen: Fender Precision Bass
Historikk: Johnny Winter, Doug Sahm, The Storm, T-Birds
Spiller i: Tail Gators
Profil: En allrounder som spiller alle typer Texas-musikk
Navn: Mike Buck
Våpen: Trommer, motorsag
Historikk: T-Birds, Juke Jumpers, Johnny Carroll
Spiller i: Leroi Brothers
Profil: Den stødigste trommern i Texas. Et kompgeni
Er det noen som lurer på hvilken kraft som påvirket Kåre & The Cavemen?
Eller The Beat Tornados? Jeg tror de hørte en låt med disse gutta på
radioen mens de var på ferie i statene og ble frelst. Hvis du egentlig
ikke liker instrumental rock så sett på "Boomerang", "Ride of the ruthless"
eller "Chainsaw". Da vil en ny verden åpne seg for deg, men vær forberedt
på at du ikke klarer å sitte stille mens du hører på det, så bruk godt
fottøy og sørg for at det høyt oppunder taket. |
