Acetone
Acetone
Vapor Records
Cd
-
1997
Bilde fra innspillingen: Sjekk den avslappede bikkja!
Rock Engh Roll 22 juli 2004 |
Acetone:
Steve Hadley, trommer
-
Richie Lee, vokal, bass
-
Mark Lightcap, gitar, vokal
Genre:
Slowcore
I Rockeweb:
1997
Webreferanser:
Vapor Records
-
Morebarn Music
Anmeldelse:
Trioen Acetone ble dannet i Los Angeles, California i 1987, og
feiret ved utgivelsen av "Acetone" sitt 10-års-jubileum. Jeg veit at
bandet har gitt ut noen album, men dette er det eneste jeg har hørt, og
kan derfor ikke uttale meg om det er bedre eller dårligere enn de andre
skivene til bandet. Jeg kan imidlertid uttale meg om "Acetone", og vil
herved utrope albumet til et av de mest behagelige skivene jeg har hørt.
Her er det selve lydbildet som tiltrekker; Acetone spiller nemlig
stillegående, diskret rock, hvor det skjer svært lite som vil vekke ei bikkje opp
fra sin dype søvn (sjekk bildet). Det er heller ingen låter som utpeker
seg som spesielle eller som trekker opp et helhetsinntrykk. Nei, det er
selve lydbildet og bandets nesten unike ro som tiltrekker.
Trioen kan
stemningsmessig sammenlignes med Minnesota-bandet Low, Mazzy Star, eller det Neil
Young gjorde på del 2 av "On the beach", men har du ikke hørt det så
kommer herved en liten dybdeanalyse av bandets sound: For det har seg
nemlig sånn at vokalen er lavmælt, nesten hviskende, tostemt, og kan minne
noe om The Byrds' bedrifter; bassen henger med lett slentrende, og er
nesten umerkelig tilstede, selv om den spiller en viktig rolle i det hele,
der den ofte går sine egne veier i det ganske ustrukturerte lydbildet; og
til slutt har vi gitaren til Lightcap, som innimellom låner lyden til
Youngs gitar, som i fortreffelige "Might as well", mens den andre ganger
bare dunker rytmisk og sakte i bakgrunnen under vokalen.
Dette er musikk
som er balsam for sjela di, du kan spille den gang på gang, du kommer
aldri helt inn i den, men blir heller ikke lei den. Noen ganger savner jeg
en forløsende eksplosiv salve av et eller annet udefinerbart, men det får
komme tiltalte til gode, for når jeg blir så avslappet som bikkja på
bildet av å høre på skiva så kan man vel ikke forlange mer. |
