Aeternus
HeXaeon
Dark Essence/Karisma
Cd
-
2006
Rock Engh Roll 4 september
2006 |
Anmeldelse:
Aeternus har vært en del av metalmiljøet i Bergen siden 1993, da bandets
låtskriver, vokalist og gitarist, Ares, startet opp bandet. Trioen, som
også huser Erik the trommeschläger og bassisten V'gandr, er i år ute med
sin 6. utgivelse.
De 4 første skivene ble gitt ut på Hammerheart Records, den 5. på
Nocturnal Art productions, og den 6., altså årets plate, er gitt ut på
Bergenslabelen Dark Essence Records.
I presseskrivet fra distributøren, Granat AS, står det at bandet har vært
Bergens mørkeste ekstremmetal band siden starten i 1993. Mulig det, men
for meg høres dette ut som ganske streit dødmetal, eller death metal, hvis
vi skal være veldig norske.
Plateomslaget viser et hysterisk svart ansikt som har tendenser i retning
av å være et helt vesen; det er nok "HeXaeon", som plata sikkert handler
om. Jeg ser at det er et ansikt fordi det er en tann der inne, i kjeften,
eller hva det er. Vesenet befinner seg nok i en mye mørkere verden enn
vår, opphavet er ukjent, men vesenet har vridd musikken til Aeternus inn i
den mørke tidsalder, slik at de i dag fremstår som et dark metal-band, men
om de er så veldig ekstreme får hver enkelt avgjøre. Jeg har hørt på "Trout
mask replica" med Captain Beefheart siden jeg var ung gutt og føler vel at
musikken til Aeternus ikke er så veldig ekstrem. Derimot er den knallhard!
For det er jo sånn dark metal, death metal, ekstrem metal - kjært barn har
mange navn - er: Knallhardt! Og for bestemora til Daffy eller Guffen ville
dette ha vært ekstremt, men altså ikke for meg, men det har ikke bare med
Captain Beefheart å gjøre, men mere med det faktum at jeg har fått ganske
mange sånne skiver til weben de siste åra, og Aeternus skiller seg fint
lite ut i mengden.
Det betyr ikke at plata er dårlig, for mengden holder et høyt nivå. Men
det betyr at det er sånn det pleier å være: blytung, aggressiv fort/sein-metal
med masse heftige riff og grøtete sinnavokal. Så konklusjonen får vel være
at dette er litt av en prøvelse for noen ører, men en nytelse for andres,
og hvis jeg har lyst til å høre på noe skikkelig hardbarka metal er denne
plata mer enn bra nok, men tusentipset mitt er at den aldri vil noen
klassiker innen genren. |
