Air
Moon safari
Virgin France
Cd
-
1998
KLASSIKER
 |
Air:
Fransk duo som var med på å
initiere den nye våren for fransk elektronisk popmusikk på 90-tallet.
Bandet, eller rettere sagt duoen, ble stiftet i Paris i 1995, og består
av: Jean-Benoit Dunckel og Nicolas Godin. Med på denne suverene skiva er
også sangerinnen Beth Hirsch.
Genre: Fransk Elektronika
-
Ambient Pop
Låter:
La femme d'argent
-
Sexy boy
-
All i need
-
Kelly watch the stars
-
Talisman
-
Remember
-
You make it easy
-
Ce matin la
-
New star in the sky
-
Le voyage de Penelope
Favorittlåter:
Sexy boy -
Kelly watch the stars
-
All i need
-
You make it easy
I Rockeweb:
1998
-
90-tallsrock
-
Elektronika
Webreferanser:
AIR 10.000 Hz Legend
-
Moon Safari Fansite
  |
Min gamle
fransklærer påsto skråsikkert at den beste popmusikken ble laget i
Frankrike på 60- og 70-tallet. Jeg var tenåring og digga absolutt
ikke fransk pop. Med åra lærer man seg og lytte til de som har noe
vettug å si, i alle fall hvis det ikke skraper høl i stoltheten,
som jo er en manns verste fiende.
På 90-tallet skjedde det revolusjonerende ting i det franske
musikkmiljøet, og duoen Jean-Benoit Dunckel og Nicolas Godin
stiftet Air i Paris i 1995, som var tuftet på eldre fransk pop og
nymotens elektroniske rytmer. Musikken til duoen slo seg gjennom
alles hjerter og ble utrolig populær over hele verden på kort tid.
Debutalbumet "Moon safari" er den perfekte sommerskive, med
nydelige nyskrevne melodier, for anledningen pakket inn i de
behageligste elektroniske rytmer. Skarpe hjerner kalte genren
Fransk Tekno, og det var en hel drøss med band og artister som
oversvømte verden med elektroniske rytmer. Mange av dem er
fremdeles oppegående og noen har blitt stående igjen som
innovatører innen elektronisk musikk. Air er et slikt band. De
skapte et varmt, spennende og melodisk brygg med ingredienser
hentet fra fransk pop, ambient og tekno.
"Moon safari" ble
lovprist da den kom ut og det er ganske sensasjonelt at musikk som
for det meste er laget av forskjellige typer synther og digitale
hjelpemidler kan høres så ekte og organisk ut mange år etter. Air
motbeviste kraftig at elektronisk er kald og kjønnsløs. Mye av
årsaken ligger jo i at Air bruker for det meste gamle oppgraderte
synther, mooger, casioer, wurlitzere eller andre elektroniske
instrumenter som av en eller annen grunn er vraket av
musikkindustrien.
Akkurat som kald melk passer best til frokost passer "Moon safari"
best om sommeren når det er varmt i været og man har fri fra alt
som er masete.
Etter en relativt tam åpningsinstrumental kommer "Sexy boy" til
oss på fortryllende vis. Det er en slik låt som en husker resten
av livet etter å ha hørt den kun en eneste gang. Oppskriften til
Dunckel og Godin er som skapt for den låta. Neste ut er "All i
need". En nesten ufattelig vakker låt.
De skifter beite fra
elektronisk pop til trip-hop - og drar inn Beth Hirsh på sang. Hun
har en stemmeprakt som overgår det meste og låta går i en sånn
deilig sløv slaraffenliv-rytme. Man tenker på Bristol-bandet
Portishead.
"Kelly watch the stars" er en ny perfekt poplåt, før
instrumentalen "Talisman" overtar. Hvis noe skal kritiseres på
skiva så må det bli at et par av instrumentalene er litt daffe.
På "Remember" blir vi introdusert for en såkalt "talkbox" - en
vocoder, eller stemmeomformer om du vil. Kan minne litt om
Electric Light Orchestra fra 70-tallet.
Så, etter et par litt så som så-låter er Beth Hirsh på plass med
sin stemme i "You make it easy". Mens hun synger vakkert, følsomt
og med stor innlevelse dunker en slapp teknorytme i bakrunnen og
duoen spiller noen rare synthsoloer som er lavt mikset bakover i
lydbildet. Det er fjernt, men samtidig så utrolig avslappet og
vakkert.
På "Ce matin la" får vi høre mye til Solina String Ensemble, under
ledelse av David Whitaker. De er med på flere låter og bidrar til
et fredfylt lydbilde med sin koselige gnukking.
"New star in the sky" er ambient. Den går i så sakte tempo som det
er mulig og må være regelrett perfekt som Yoga-bakgrunnsmusikk.
Når man hører på skiva så får man de underligste referansetanker,
nettopp på grunn av at mange av synth- og orgellydene som brukes
var vanlige på 70- og 80-tallet. På siste låta, Le voyage de
Penelope" bruker de noe som det britiske kunstpop-bandet 10CC
brukte på skiver som "The original soundtrack" og "How dare you?"
midt på 70-tallet. Det blir et artig gjenhør med lyder man har
hørt for mange år siden, spilt av band man gjerne ikke hører på
lenger.
Dette var bare ett eksempel; andre lyttere kan ha andre
referansekilder.
Jeg har med årene blitt mer og mer glad i denne skiva, og jeg
spiller den fremdeles ganske ofte. Selv om det finnes anonyme
låter på den så er brorparten klassikere innen elektronisk pop.
Den er innovativ og tidløs, og dunker i veg i et behagelig tempo
som virker avstressende.
Forventer man mer av en skive får man begynne på scratch for å
lære seg å sette pris på musikk på nytt igjen.
Rock Engh Roll
20 april 2004 |
Air
10.000 hz legend
Virgin France
Cd
-
2001
 |
Air:
Jean-Benoit Dunckel og Nicolas Godin.
Genre:
Fransk Elektronika -
Ambient Pop
Låter: Electronic performers
-
How does it make you feel?
-
Radio #1
-
The vagabond
-
Radian
-
Lucky and unhappy
-
Sex born poison
-
People in the city
-
Wonder milky bitch
-
Don't be light
-
Caramel prisoner
Favorittlåt: Sex born poison
I Rockeweb:
2001
|
|
"Moon
safari" fra 1998 var et ekstremt iørefallende album. Vakrere
elektronica-pop skal du leite lenge etter. Denne franske duoen, som
består av Herr Dunckel og Herr Godin, vevde sammen et sinnrikt teppe av
pianoer, synther og keyboards generelt, gjerne litt eldre typer, og
tilsatte de lekreste melodier.
"10.000 hz legend" er oppfølgeren. Plata åpner med en litt tung,
skyggefull elektronisk sak hvor Air gir klar beskjed om hva de er,
nemlig Electronic performers.
"we are the synchronizers
send messages through time codes
midi clock rings in my mind
machines gave me some freedom
synthesizers gave me some wings
they drop me through 12 bit samples"
Man kan trygt bite seg merke i at "Moon safari" er et tilbakelagt
stadium. Neste låt er "How does it make you feel", som har et Alan
Parsons Project-lignende refreng og som er meget vakker og bløt. "Radio
Nr.1" kunne vært hentet fra Manfred Mann's Earth band sin "Angel eyes"
fra 1979.
Beck synger på "The Vagabond", en låt som hadde passet inn på hans egne
skiver. Powerpop-sjef Jason Falkner er også med på et spor her - han
synger fint. "Lucky and unhappy" er ambient i starten, men bygger seg
opp etappevis og blir en av platas hovedspor. Creme De La Creme
på skiva er "Sex born poison". Sjelden har jeg hørt elektronika så
delikat og spennende. Air kan sine saker. De har nok brukt et uhyggelig
antall timer foran sine el-pianoer, mooger, trommemaskiner og synther.
"Wonder milky bitch" ligner litt på "Moon safari", med et deilig
teknoriff og en smygende, lett tilgjengelig melodilinje. "Don't be light"
er eksperimentell teknopop.
Denne skiva faller nok mellom to stoler. Den er for glatt for noen og
for vanskelig for massene. Jeg synes det er mye spennende musikk her,
men den vil garantert selge dårlig, og den er klart svakere enn "Moon safari".
Unn deg likevel en tur inn i oasen til Dunckel og Godin. Har du åpne
ører og sinnet løst vil du få deg noen deilige opplevelser i denne
plata, for den er periodevis mektig, men kun periodevis.
Air har blitt mørkere (hør åpningen på "Radian"), melodiene
mindre forføreriske, men duoen befinner seg
fremdeles i førersetet innen spennende og nyutviklende elektronika. Det
er noe franskmennene gjør med synther som ingen andre foreløpig har
forstått, bortsett fra oss her i Norge da. "Sex born poison" er
forøvrig en av årets definitive låter, så har jeg vel gjentatt meg selv
minst en gang.
Rock Engh Roll
20 april 2004 |
|
