Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Altar Of Plagues
White tomb

Profound Lore
Cd
- 2009 - På MySpace




Rune Riff 8 september 2009
Anmeldelse: Det er ikke alle som klarer det, men noen mestrer det til gangs. Nemlig å lage noe vakkert, tiltalende, fengende, episk og monumentalt, ut av noe som ved første ”ørekast” lyder dunkelt, depressivt og altoppslukende negativt. Altar Of Plagues får det allikevel til på sitt debutalbum, White Tomb.

Irland forbindes oftest med grønne åser og brune puber. Sjelden, eller aldri, har vel noen strukket en parallell mellom apokalyptisk sortmetal og den grønne øya. Før nå. Limet som binder de to kontrastene sammen, heter Altar Of Plagues og har sluppet et av årets mest oppsiktsvekkende metalalbum.

Som supportband for Mayhem på deres forrige UK-turne, er man garantert velvilje og godord innad i det mørkeste spektret i rockemiljøet. Men, faktum er, og det er det viktigste, at Altar Of Plagues er noe helt for seg selv. Man sitter ikke igjen med følelsen av at ”dette har jeg hørt før”, slik tilfelle kan være med andre band innenfor samme musikalske segment. I alle fall for denne lytteren.

Det som skiller Altar Of Plagues fra den gemene hop, er, slik jeg hører det, leflinga med de massive postrock elementene i soundet sitt. Visst har også disse gutta sin dose med ”kakemonster vokal” og heftig basstromming, men bandet er kapable til å ekspandere og skape luft i lydbildet sitt, og ikke minst skaper dem seg rom for å utforske og finspisse albumet til perfeksjon.

Jeg er veldig opptatt av stemninger i musikk. Stemningene som er mest fremtredende er de av langstrakte cinematiske opplevelser og dunkle skoglandskap. Skarpe klipper – store åskammer og goldt landskap. Jeg våger å driste meg til å si at dette er en kraftig musikalsk hyllest til naturen og de vannvittige kontrastene moder jord har å tilby. Og det må jo sies å være en drøy målsetting for et debuterende metalband.

White Tomb er delt inn i fire spor, eller kapitler, om du vil, som varierer fra ti minutter til et kvarters varighet. Låtene bukter seg mellom lavmælte intro partier, til massive metal utblåsninger. Av og til kan man føle at så lang spilletid virker mot sin hensikt, men på dette albumet lyder det helt riktig. Det er nesten vanskelig å forestille seg at dette kunne vært gjort på en annen måte ettersom sluttresultatet er så bra som det er.

Man kunne skrevet side opp, og side ned om denne skiva, men den fortjener bedre enn dyslektiske ytringer fra min hånd. Den fortjener at du tar deg tid til å sette deg inn i hele herligheten. Men best av alt, ditt utbytte av opplevelsen er verdt penga alene. En av årets højdare, måtte det komme mange flere fra Altar Of Plagues.