Amon Düül II
Yeti
Liberty Records/Repertoire/
Amon Düül2 Records
Cd
-
1970
 |
Amon Düül II: Peter Leopold, trommer
-
Shrat, bongos, vokal
-
Renate, vokal, tambourin
-
John Weinzieri, gitarer, vokal
-
Chris Karrer, violin, gitarer, vokal
-
Falk Rogner, orgel
-
Dave Anderson, bass. Gjestemusikere på "Sandoz in the rain": Rainer,
gitar, vokal
-
Ulrich, bass
-
Thomas, fløyte.
Genre:
Progrock
-
Krautrock
-
Spacerock
Låter: Soap shop rock
-
She came through the chimney
-
Archangels thunderbird
-
Cerberus -
The Return of Ruebezahl
-
Eye-shaking king -
Pale gallery -
Yeti -
Yeti talks to Yogi -
Sandoz in the rain
I Rockeweb:
1970
Webreferanse:
På MySpace
 |
Det tyske ordet kraut kan
bety urt, grønnsak, kål og tobakk. Utrykket krautrock har vel sannsynligvis
mest
sammenheng med sistnevnte, i og med at inntaket av droger, pot og
tobakkslignende stoffer var relativt stort blant mange av artistene innen
krautrock, og ikke minst hos de som hørte på. Men
krautrock er ikke en rockgenre i seg selv, det er mer en sekkebetegnelse
på tysk rock fra siste halvdel av 60-tallet til og med første halvdel av 70-tallet, og det
som kjennetegnet musikken var at den var progressiv, nyskapende og ofte
svært psykedelisk.
Krautrocken favnet en hel skog av tyske band, innen
genre som progrock, som Amon Düül II, elektronika, psykedelia og, ikke
minst spacerock. Låta "Sandoz in the rain" fra nettopp "Yeti" regnes som
den første spacerock-låta, og Amon Düül må derfor betraktes som pionerer.
Andre viktige krautrock-band var Faust, Can, Neu!, Cluster, Tangerine
Dream og Düsseldorf-bandet Kraftwerk. Krautrock har influert viktige
artister som Tortoise, Stereolab, Sonic Youth, Brian Eno, Pere Ubu, The
Residents og David Bowie, og den har fått sin renessanse fra 90-tallet og
etter årtusenskiftet som et viktig element i genren postrock.
Amon Düül II er ikke det samme bandet som Amon Düül. Det originale bandet
ble dannet i München i 1968, og deres første skiver ble hovedsaklig laget
av opptak fra noen endeløse jamsessions. Det gikk ikke lang tid før bandet
ble splittet, og noen av medlemmene dannet utgave 2 i 1969. Utgave 1 gikk
i oppløsning relativt fort, men med debutalbumet "Phallus dei" fra 1969
ble Amon Düül II fort regnet som banebrytende av oppegående skribenter som
maktet å løfte blikket vekk fra statene eller de britiske øyer. Noe som
kanskje ikke var like lett da det som kjent skjedde saker og ting innen
rocken på slutten av 60-tallet der også.
Men Amon Düül II var altså tyske,
og i 1970 slapp de sitt andre album, "Yeti". Det var et dobbelt album som
besto av en komponert, strukturert plate, med høydepunkter som den
firedelte, nesten 14 minutter lange "Soap shop rock", rockeren "Archangels
thunderbird" og den outrerte, hysteriske "Eye-shaking king"; og en
improvisert plate, hvor de også hadde med seg tre gjestemusikere.
Ingenting ligner på Amon Düül II, til og med plateomslaget er helt
ekstraordinært, der en roadie er avbildet med langhjå mot en psykedelisk
himmelbakgrunn. "Yeti" var et forsøk på å slå gjennom internasjonalt,
tekstene var ikke lenger på gammeltysk, men på engelsk. Likevel, musikken
var så progressiv og spesiell at et fåtall skjønte hva det dreide seg om,
og som The Velvet Underground er de den dag i dag en utømmelig
inspirasjonskilde for nye søkende band. Den komponerte delen av "Yeti" er
likevel langt lettere å få tak på enn den improviserte delen. Det er stort
sett snakk om relativt normal rock spilt med gitarer, bass, trommer, orgel
og violin, med 4 komplett forskjellige vokalister i front.
Den improviserte delen er som et maleri man ikke forstår, men som man
likevel blir bergtatt av, og det slår meg at denne type musikk i seg selv
er berusende. Hvis man inntar hallusinoger i tillegg kan veien til en
lukket anstalt være kort. Jeg var kun 7 år da "Yeti" kom ut, men
oppsøkende virksomhet har fortalt meg at den siste låta på plata, "Sandoz
in the rain", går for å være helt banebrytende innen spacerock.
I tillegg til bandets ordinære besetning har de fylt på med 3 ekstra på
akkurat den låta, men alle spiller ikke samtidig. Sannsynligvis ligger
halvparten og koser seg i bingen med droger innabords mens resten spiller,
og så bytter de på både det ene og det andre underveis. Sånn var det jo
under hippietida, alt skulle deles. Hm. Ellers var det vel ikke så mange
som lagde 18 minutter lange låter i 1970, tittelkuttet "Yeti" er faktisk
så langt, men det kunne fortsatt i en evighet for min del, for har du
først kommet inn i stemninga på plata så er du bondefanget i en
surrealistisk verden.
Noen mener deres neste album er deres beste, "Tanz der lemminge" fra 1971.
Jeg behøver ikke ta stilling til akkurat det, for jeg har ikke albumet
ennå. Men jeg anbefaler "Yeti" til alle som fremdeles er nysgjerrig på
progressiv musikk fra hine dager og på leting etter meningen med den
livsviktige rocken. Vit at det er letingen som er det viktigste, du når
aldri målet likevel. Det var kloke ord tenker jeg.
Rock Engh Roll 1 september 2004 |
|
