The Animals
Animal tracks
EMI
Records
Cd
-
1965
Rock Engh Roll 10 oktober 2004 |
The Animals:
Dannet i Newcastle, UK, i 1964, men oppløst allerede i 1966. Personell:
Eric Burdon, vokal
-
Alan Price, orgel, piano
-
Chas Chandler, bass
-
Hilton Valentine, gitar
-
John Steel, trommer
Genre:
Britisk Rhythm & Blues
-
Bluesrock
I Rockeweb:
1965
Webreferanse:
The Animals
Anmeldelse: The Animals var på 60-tallet et av de viktigste hvite britiske R&B-banda, bare slått på
målstreken av The Rolling Stones. Få, om noen, hvite sangere har sunget blues
med samme
nerve og feeling som Eric Burdon. Hans hese røst forvandlet enhver ordinær låt
til et monster.
Organist Alan Price var også svært viktig for soundet og for eksistensen av
bandet overhodet;
bandet het nemlig originalt Alan Price Combo, men deres dyriske
sceneopptredener førte til
navneendring til The Animals.
Selv om bandets rytmeseksjon var som et vilt
rovdyr vil bandet alltid bli husket for sin formidable sanger og organist. Burdon og Price var makeløse i 1965, de ville vært det i dag, og alle åra
i mellom, men så varte bare bandet i to år.
De slo gjennom med sin versjon av Terry Holmes/Josh White's "House of the rising
sun" - ikke Dylan's versjon fra hans debutalbum, og bandet
var mestere i å gjøre andres låter til sine, og über alles Bo Diddley sine.
Når det gjelder låta "House of the rising sun" så la Valentine på nye
strømførende gitarriff og Price ga den orgellyd som modifiserte låten så
mye at man egentlig kan snakke om et nytt verk, noe som var typisk for The
Animals. De var imidlertid ikke store
låtskrivere, så bandet
står igjen som en av de største tolkerne av stor blues, fremfor skaperne av ny
stor blues.
Uansett, tøffere musikk enn det The Animals lagde er vanskelig å finne. Bandet
slet imidlertid med
indre stridigheter og mens Stones var i ferd med å finne sin egen greie gikk
The Animals opp
i liminga allerede i 1966.
The Animals har gitt ut, eller rettere, det finnes så mange samlere med
dette bandet, at det er lett å tenke på dem som et singleband. Joda, de
tolket blueslåter og gjorde dem til sin egen greie slik at låten gjerne
ble den definitive versjonen i The Animals lyddrakt.
Men "Animal tracks"
er et album, og inneholder faktisk ikke så mange hiter. Store låter finnes
her, som åpningssporet "Mess around", "Hallelujah, i love her so", "Bright
lights big city" og en av Burdons få egenkomponerte, den flotte "For miss
Caulker", og ikke minst evergreen-låta "Roadrunner", men det er stor
forskjell på en samle-cd og et album med The Animals.
På albumet hører du
blant annet at bandet er et bluesband fremfor noe annet, og et ekstremt
bra et. Ikke bare er de et knakende bra bluesband, men alle
improvisasjonene viser at de har mye jazz i seg, noe både Price og Burdon
viser på sine respektive soloalbum seinere.
Så, hvis du vil få med deg hva som skjedde på den britiske bluesscenen på
60-tallet, er The Animals vanskelig å gå rundt. |
