Annot Rhül
Lost in the woods
Sulatron
Records
Cd
-
2007 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 24 august 2008 |
Anmeldelse:
Før alle mine fire hjørnejeksler fikk et godt tak i denne skiva trodde jeg
det var en ny sak ankommet fra Elektrohasch i München, med progressiv
spacerock fra et nytt tysk band som var overinspirert av krautrockerne
Amon Düül. Så var ikke tilfelle.
Annot Rhül kan meget vel ha hatt Amon Düül i bakhodet når navnet ble til,
men noe band er det så visst ikke. Annot Rhül er nemlig artistnavnet til
trønderen Sigurd Lühr Tonna, og den kommer ikke fra Tyskland, men fra
Østerrike, den er faktisk utgitt på Sulatron Records, en label vi ikke er
ukjent med her i weben.
Platas musikalske innhold er heller ikke særlig nært beslektet med Amon
Düüls bravader, ei heller er det progressiv spacerock, i alle fall ikke
bare, men litt er det nok av det også. Vi befinner oss i det minste på den
samme greina i rocketreet, noe ikke minst Tonnas gode venner i bandet Seid
bidrar til sammen med en håndfull andre. Men de er bare gode venner som dukker opp i studioet titt og
ofte og bidrar med litt kreativ musisering og vokale innslag, det er Tonna
sjøl som spiller hovedfiolin her, selv om fiolin er et av få instrumenter
som ikke kan høres på plata.
Minnesentralen min har aktivert "Meddle" med Pink Floyd fra 1971 når
lydverket "Lost in the woods" pågår. Legg til Annot Rhüls fascinasjon for
psykedelia, dystre og gotiske horrorfilmer, ambient, avantgarde,
surfmusikk og nettopp krautrock, så skaper kanskje hjernen din et bilde av
hvordan dette klinger og klanger. Med dette som bakgrunn skjønner du jo
også hvorfor hjernen ikke umiddelbart klarer å plassere musikken i en
kjent musikalsk kontekst, eller bås om du vil.
"Lost in the woods" er ikke "Lost in the woods", verken bokstavelig eller
innholdsmessig. Cd-en inneholder sant nok "Lost in the woods", selvsagt
gjør den det, men her finnes mer, dypere saker fra Annot Rhüls mystiske
fortid, fra den tiden da Annot Rhül ga ut stoffet sitt på en Cd-R. Det var
tider det. Og den tida har altså innhentet oss siden det gjenutgis på denne
plata sammen med nettopp "Lost in the woods".
Komplisert? Neida, det er ikke verre enn at "Lost in the woods" er en ep
med 6 låter fra 2006. Knallsterke er de også må jeg si. Veldig interessant
lytting. Det skjer mye og alt som skjer fester seg et eller annet sted
inni deg sånn at du vil høre på det når det er der og gjerne en gang til
rett etterpå. Jeg ville gitt den ep-en 5 gitarer.
Det er jo god plass på nymotens cd-plater så Tonna har gledelig nok
inkludert Cd-R-utgivelsen "Who needs planes or time machines, when there's music
and daydreams?" - som jo er et godt spørsmål forøvrig. Den langspilleren består av 11
låter, og selv om det er godt ment, så blir det nok for mye av for lite
etter hvert som den ene låten umerkelig glir over i neste. Men det er
likevel kult at vi som ikke har fått med seg den utgivelsen får en sjanse
til, men altså: musikken er ikke like pirrende som albumtittelen tyder på.
Denne får 3 og trekvart nystemte gitarer.
Vel, Annot Rhül ruler tidvis på denne kompilasjonen, definitivt mest på
første halvdel, om jeg får si hva jeg mener. Samarbeidet med Sulatron kan
jo også bli et viktig redskap i det fremtidige arbeidet med å bli bedre
kjent nedover på kontinentet, som igjen kanskje kan føre til en hype i
norske medier, og plutselig faller alle pladask for Sigurd Lühr Tonna og
hans rhulende luhre musikk. |
