AqPop
Beautifully smart
35g
Records
Cd
-
2004
Rock Engh Roll 6 oktober 2004 |
AqPop:
Psych-poppere fra Trondheim som har eksistert under navn som Chime Poppers
og Aquarium Poppers helt siden 1999, og leverte høsten 2004 sitt
debutalbum som AqPop. Medlemmer: Thor Jørgen Holm, vokal, gitarer, piano,
keyboards, bass, trommer
-
Karl Morten Dahl, gitarer
-
Jade Hasselgård, vokal, piano
-
Thomas Ingdal, bass, trommer
-
Andreas Knudsen, trommer
Genre:
Norsk Psykedelisk Pop
I Rockeweb:
2004
Webreferanse:
På MySpace
Anmeldelse:
Sender du en skive med psykedelisk skranglepop til Rockeweb for omtale så
er sjansene rimelig store for at omtalen blir hyggelig lesning. Og hva er
det egentlig med Trondheim om dagen, jeg synes jeg blir bombardert med
kvalitetsrock derfra, og det meste passer inn under paraplybetegnelsen
undergrunnsmusikk, akkurat det jeg liker best.
Som sine venner i The Kulta Beats lager AqPop popmusikk som treffer deg i
hjertet og nekter å forlate det; med sjarmerende vimsete lydbilde, vakre
skjøre harmonier, refrenger som biter seg fast, psykedeliske stemninger,
deilige forløsende vegger med gitarriff som bryter lydmuren akkurat på de
rette stedene, gjerne etterfulgt av en støyete styggvakker solo, og ikke
minst et søtt piano som tryller frem vare lekre toner.
AqPop er ikke et revolusjonerende band, men de lager musikk som kan
spilles om og om igjen, og de ligner heller ikke spesielt mye på noen
andre, kanskje mye på grunn av kvinnevokalen, orgelet og pianoet, selv om
man tenker på både Dipsomaniacs (Thor Jørgen Holm er broren til Øivind
Holm i D.), The Tables og Motorpsycho her hjemme, og utenlandske popband som Apples In Stereo, Neutral Milk Hotel, Guided By Voices, Essex
Green, Pavement og faktisk også britiske band som Suede, Auteurs og
legendariske The Who - ja, AqPop hadde jo passet godt inn i folden til
musikkollektivet Elephant 6 også, når man hører på AqPop, så er det
likevel noe originalt og ekte over bandet.
Men det er detaljene og variasjonene som gjør denne skiva til noe langt
mer enn et nytt norsk bra popalbum. Ta låta "Syranid" som eksempel; AqPop
utvider her begrepet pop, og serverer oss en låt som i starten ligner mer
på klassisk progrock enn pop - forøvrig med utrolig nydelige vokalarbeid
av Jade og Thor Jørgen, spesielt når det Jon Lord-aktige orgelet messer
avgårde på egenhånd, før låta avsluttes i et støyinferno, og sistelåta er
akustisk britpop i beste Suede eller Auteurs-tradisjon.
Ellers sitter kremlåtene tett som rips, og det er ikke lett å plukke ut
noen favoritter, men Dipsomaniacs-låta "Caught by this feeling", som
egentlig er en Aquarium Poppers/Chime Poppers-låt, er enorm. Den høres
allerede ut som en gammel klassiker, og i tillegg ligner låta på noe jeg
har hørt av Divine Horsemen fra 80-tallet, spesielt når Jade synger.
Andre
lekkerbiskener er "Have it", "Radio 60", som høres ut som Elvis Costello
anno 1978/79, den groovy og lekre "The Day", med den fine vokalen fra
Jade, med et basspill som suger i magen, Apples In Stereo-rockeren "Relate
that something", og ikke minst tittelkuttet, som bør bli en hit for
bandet, en ganske komplisert og smart poplåt som viser at gjengen fra
trønderhovedstaden har lang fartstid i dette gamet.
Vi får servert et nytt band i gamle hølete klær, men det jo sånn mange vil
ha det, blant annet jeg, så denne skiva vil nok bli liggende i spilleren
til jeg er møkklei, men en støvsamler blir den ikke, for det er en sånn
sjarmerende skive man blir glad i og vil ta frem både titt og ofte,
akkurat som den første De Lillos-skiva. |
