|
Gjermund
Sivertsens varme el-piano introduserer Karianne Arntzens sjelfulle røst.
Som en lidenskapelig ambassadør for Sandnes-dialekta lager hun sine egne
låter og synger egne tekster, som den aldeles fortryllende vakre og
magiske åpningshymnen "Finna et svar":
- di seie du har fonne tag i det du trengte
det va nok det som måtte te - men eg lengte -
Bare de to, Karianne og Gjermund, så nakent, ekte, sårt og
personlig. Sammen er de en varmekilde som tør opp isblokker og smelter
hjerter. Jeg tenker på Radka Toneff, som dessverre forlot oss i 1982,
kanskje hennes ånd lever videre i Karianne, for Karianne synger like
praktfullt, med jazzen som leken kompanjong i et visepop-utrykk som
frembringer lykkefølelse, gåsehud og tårer i øyekroken, fordi det er så
sakralt og vakkert.
Det er urettferdig å bare nevne Gjermund og Karianne, for selv om
det er Karianne som spiller hovedrollen så har hun med seg et lag med
Rogalandsmusikere som får frem det beste i henne: Vidar S. Schanche
pleier strengene med myke fingre; Stene Osmundsen visper lett i
bakgrunnen og sørger for at takta smører og beroliger alle urolige
nerver, Roar Skjelbred jazzer forsiktig opp lydbildet med sin brummende
kontrabass. Men resten av besetningen faller ikke på plass før 2. låta,
i "Kom hjem":
- e du her igjen, eg spør meg kor du va
e du her igjen, eg lengta kvar ein dag -
Karianne kan videreføre arven etter Radka Toneff som jazzsangerinne,
hun kunne blitt Norges svar på gospeldronninga Mahalia Jackson, erobret
bluestronen i hælene på Billie Holiday, eller blitt "lady soul", som
Aretha Franklin, men hun har valgt visepop, og med god grunn: Karianne
har ikke bare en magisk stemme, fine låter, og et supert band med
grandios innlevelsesevne, men hun lager også refrenger som sitter som
støpt, og som sannsynligvis er A-rotasjons-materiale på mange
radiostasjoner allerede, noe refrenget på nettopp "Kom hjem" burde sørge
for.
Karianne Arntzen Band hadde sin debutkonsert under by:Larm i Stavanger i
2005. De lagde en showcase for spesielt inviterte, noe som ble så godt
mottatt at bandet fikk mange spillejobber, og et tog var i gang som ikke
var til å stoppe. De har frem mot plateinnspilling våren 2007 spilt på
puber, festivaler og vanlige konsertarenaer, og blitt nærmest telepatisk
samspilt da de entret Bekk studio på Jæren. Et halvt år etter stråler
resultatet som en sol - en plate som kanskje ikke er i særklasse
innenfor sin stil, men som man skal leite vel og lenge etter for å finne
maken til.
Det er lett å rette mesteparten av fokuset på Karianne og hennes
kvaliteter som sanger, låtskriver og bandleder, men arrangementene er
det hele bandet som har stått for. På platas vakreste spor, "I går
kveld", akkompagneres Karianne av Gjermund igjen på piano, ikke el-piano
dog, og spillet hans og det glødende varme kompet løfter låta til et
nivå hvor få andre rekker opp, det er som alle nervene og følelsene i
kroppen samler seg i unison begeistring og beundring. Karianne synger om
lengsel, glede, sorg, kjærlighet og følelser så man mister mål og mæle,
litt slik som Bjørn Eidsvåg gjør på sine såreste låter, eller som vi
elsket på den utmerkede plata "Painted from memory", som Burt Bacharach
og Elvis Costello lagde sammen.
- i går kveld, du trodde eg va gått
i går kveld, du såg for deg at det va forbi
men eg vett, du tror det du vil
eg tenke mitt, mens du seie alt om ka eg sko sagt
- i går kveld, du trodde eg va gått
i går kveld, du såg for deg at det va forbi
Arrangementene er delikate og det florerer med lekre detaljer, og det er
mange som ønsker at Karianne skal lykkes: At hun har fått støtte fra
Fond For Utøvende Kunstnere og lokale kulturetater i Stavanger og
Sandnes er en ting, men hun har også samlet sammen en gjeng med musikere
som sørger for at hver nye lytteopplevelse gir deg nye gåsehudopplevelser -
her gjelder det å ha øra på stilk!
I tillegg til bandets egne flotte
solopartier, som Schanches glitrende solo på "Så lenge", stifter vi
bekjentskap med trompeten til Espen Westbye, pedal steel- og banjoen til
Erlend Aasland, bratsjen til Wouter Raubenheimer, celloen til Igor
Cetcovic og fiolinene til Maja Vagner og Ingerine Dahl. I "Så lenge"
flørter de også med rytmene til trip-hop-bandet Portishead, og Karianne
gir oss stemmeprakt som Beth Gibbons.
Karianne Arntzen avslutter plata med akustisk visesang av ypperste kvalitet. "Oss
to" er visa om kjærlighet det, som Arild Nyquist ville sagt det. Når
Karianne synger i duett med Jan Ingvar Toft har jeg vel ikke flere ord
på lager, så vakker musikk de skaper kan ikke beskrives med noen fattige
ord, dette må høres, og lytteopplevelsen og tekstene sitter i kroppen
lenge etter at stillheten har overtatt rommet:
- sidde her i dine tanker
prøve å finne ro
vente på at du ska komme
så me kan bli to
vett ikkje kor du va den dagen
eg va på leid itte deg
kanskje gjekk du rett forbi
uten å vise meg -
Gratulerer Karianne, du er en sjelden rose det ikke er mulig å rose nok!
Rock Engh Roll 7 mars 2008 |
