Et av de mest interessante små idealistiske plateselskap som er på vei opp i den stadig voksende norske musikkfloraen er OSITO Records. Etablert i Oslo i 2001 og hittil drevet som enmannsbedrift av Bjørn Torjus Hanssen. Plateselskapet har for tiden følgende artister i stallen: Alpine Those Myriads! (quart aktuelle), Cerrato, Magic Pillows og Daisy, og etter å ha tilbragt de siste dagene med vinylsingler fra de 3 førstnevnte, er det ingen tvil om at lille OSITO Records har livets rett og en spennende framtid foran seg.

I og med at alle banda på labelen er såpass originale i seg selv, er det vanskelig å finne en fellesnevner, men stikkord som melankoli og eksperimentering skulle være dekkende for alle.

For å ta det beste først,; Alpine those Myriads! Når et band kaller debutsingelen for ”death, a skeleton & the holy ingredient” forstår du raskt at det ikke er spilletid på p4 som er bandets målsetting, og når jeg videre leser på spot.no at duoen traff hverandre på den årlige festen hos satan i helvete, der gud også var tilstede og ga bandet den hellige oppgaven : ” å gi uttrykk for menneskets universelle desperasjon, samt sprede frykt og munterhet i eders samtid, således skal I lykkes med at kombinere Satans ublide vrede og Himmelens generøse og overbærende panfløyter” så begynner du jo å lure på om detter er seriøse greier, eller bare et av mange band der ”form” er viktigere enn ”innholdet.”

Men ATM! klarer heldigvis å balansere prosjektet sitt uten å falle ned på feil side, selv om de til tider kan høres vel teatralske og dramatiske ut.

7” åpner med tittelsporet, en pianobasert ballade, ganske så pompøs med kraftfull kabaretaktig vokal av Gypus Chelofan!! Litt Bertold Brecht, litt 70-talls Bowie og en dæsj tyskklingende krautvokal på toppen.

Første spor på side 2 er platas høydepunkt, nydelig folk-psykedelia ala Syd Barrett, med flott åpent akustisk/atmosfærisk lydbilde. Her sendes mikrofonen over til Elijah Noah som med sin Jeff Buckley/Thom Yorke aktige falsett blir den totale motsetning til nevnte Chelofan.

Singelen avsluttes med ett og et halvt minutts rundt-bålet køddekøntri, ganske uinteressant, men sikkert morsomt å spille inn.

Alt i alt en veldig spennende og original debut som lover godt for det påfølgende album, vel og merke dersom ikke det teatralske uttrykket tar overhånd og overskygger det musikalske uttrykket.

Neste band ut er Cerrato og 7” ”places to be.” Jeg stiftet første gang bekjentskap med dette bandet engang i 2002 med epen ”ghost”, der også singelsporet ”places to be” befinner seg.

Det første som slår deg når du hører Cerrato er låtskriver Maria Cerrato’s særegne stemme, den er intens og gripende og tar tak i deg ved første gjennomhøring. Den er nesten i overkant lidenskapelig. Jeg klarer ikke å finne noen referansepunkter innenfor norges grenser, det eneste jeg kommer på i farten er Patti Smith og det burde jo være en ok sammenlikning og ta med seg videre.

Av de to sangene på 7” synes jeg faktisk b-sida, demoen ”love” er mest lovende, men Cerratos foreløpige musikalske høydepunkt finner du på ghost-epen, sangen ”in need” som faktisk var en av de fineste låtene som var innom cd spilleren min i løpet av fjoråret. Låten var også b-lista på p3 så vidt jeg husker.

Det mest umiddelbare og melodiøse bandet av trekløveret er nok Magic Pillows. Singelen deres inneholder 3 spor, det låter episk og pompøst men på en moderne måte, tenk Mercury Rev, Flaming Lips og lignende. Magic Pillows er selvsagt ikke der oppe ennå, men intensjonene er gode og spesielt i sangen ”the universe & the watermelon rose” viser de flotte takter. Låten drives frem av et ”pianoriff” og vokalsporet deles av Frode Helberg og Camilla Bruerberg.

Alle disse 3 banda debuterer altså forhåpentligvis med fullengdere i løpet av året, så det er bare å vente i spenning og holde ørene oppe.

 Webreferanser:
www.ositorecords.com
www.alpinethosemyriads.com
www.cerrato.no
www.magicpillows.org

Av Geir Bø