Hovedside

The Bamboo Kids er fra New York City, men gir ut skivene sine på Big Dipper Records I Oslo. Muligens er det det faktum at bandet har et norsk selskap i ryggen som har gjort at de har turnert såpass mye i Norge, hva vet jeg, men faktum er i hvert fall at Bamboo Kids er nærmest for norgesvenner å regne der de har etterlatt seg kilometer på kilometer på norske landeveier i en sliten minibuss lastet full med gitarer, trommer, og forsterkere. Vi kunne selv oppleve bandet ”live” på Lydverket her for en tid tilbake, da NRK-programmet laget en liten dokumentar om ”livet på veien”. Her fikk vi se de tre New Yorkerne spille for en håndfull studenter i Lillehammer, og andre små avkroker av landet vårt. Gutta har tidligere også vært med på en MUTE-sponset turne, og fått hederlig omtale i samme blekka ved flere anledninger.

Men hva er det som er så fantastisk med disse tre shabby karene fra New York? Vel, det er egentlig ingenting enestående med dem. Første gang jeg satt This Ain’t No Revolution i spilleren tenkte jeg: New York Dolls, Ramones, Exploding Hearts, og Johnny Thunders. Melodiøs, men skitten punkrock med andre ord. Ingen dårlige assosiasjoner å få det. Men greia var bare det at ved de to-tre første gjennomlyttingene er det nettopp kopister Bamboo Kids fremstår som, men lar du plata synke litt ned i underbevisstheten, og våger å gi den mer spilletid vil det snart dukke opp både den ene og den andre punkrock-perlen her. Melodiøst som få, og allikevel med en ekthet og slitt nerve som føles veldig riktig.

Det er egentlig ikke så mye å si om Bamboo Kids, annet enn at det er bra, men at du har garantert hørt det hele før! Har du kjennskap til for eksempel Ramones, New York Dolls og Johnny Thunders vil ikke dette fremstå som særlig nyskapende, men det er definitivt trivelig. Fin gla’punk.. Sjekk bare sistelåta Jet Boy, Jet Girl. Hersker vel ikke mye tvil om hva disse tre har hørt på på gutterommet tidligere? Men det funker.

Rune Riff 25 november 2005