Be
Past is gone
Be Records/Indie
Distribution
Cd
-
2007 - På
NRK Urørt
 
Rock Engh Roll 23 februar 2008 |
Anmeldelse: Be
er en trio fra Lillestrøm som er ute med sin første langspiller. De tre,
Kim Andre Skarsgård på gitar og vokal, Julian Andreassen på trommer og
Magnar Røri på bass, ga i 2005 ut ep-en "Queen of sorrow" akkompagnert av
gode kritikker, såpass bra at de føler seg modne nok til å utføre det
store hoppet til en 10-låters cd i 2007.
Surferosa/Autopulver-produsent Lars Erik Westby er en av flere som har
stilt velvillig opp som kyndig hjelper for romerikingene. I H10
Productions-studio ble denne plata til i løpet av 2006-2007, og resultatet
var såpass interessant at Indie Distribution ville være med å sørge for at
det som er Bes 100% egenskrevne materiale traff flest mulig mennesker.
Jeg har jo fått veldig mye bra plater til Rockeweb i det siste, og tenkte
at det var på tide å balansere litt med å slakte et band, men Be skuffer
stort sånn sett, for det meste av "Past is gone" er særs lyttervennlig -
for mine ører. Her er det mange bra melodier, bra riffing og komping, tøff
og spenstig lyd, og til og med et par låter som minner om Pearl Jam,
spesielt på første halvdel av plata.
"Old friend" er en gjennomarbeidet låt som minner om nettopp Pearl
Jam...fusjonert med Weezer: Knallbra sologitar, et hypnotisk, sugende
fuzzriff, drivende bass og taktfast batteri, og et refreng som sitter!
Neste låt, "When i'm down", går i en langsommere takt, og de får frem
følelsen av å være "nede for telling" veldig bra, og de bygger opp låta
mot klimakset som er et kanonbra refreng med fet koring og skingrende
gitar.
De fortsetter egentlig med kjempefine låter ei god beite fremover, og
fellesnevneren er en skarp, på kanten til blåtona sologitar, med en
halvfuzza rytmegitar, et sugende komp og over snittet god vokal med
mengder av fin koring i soundet; hør bare på finfine "Plea", hvor de
nesten tangerer Mew i utrykket sitt.
Så daler kvaliteten noe. Har egentlig ikke lyst til å skrive det, men
resten av plata virker ikke på samme måten. De siste 5 låtene virker så
halvhjertede i forhold til de 5 første. Jøss, gutta er flinke til å
spille, men futten er gått ut av komposisjonene. Mulig det er bare meg som
hører det, men det er nå meg som skriver dette, og sånn høres det ut for
meg.
Så dette er et veldig talentfullt band med en mengde kvaliteter. De må bli
jevnere på låtskriversida, og finne sitt eget utrykk i større grad enn nå,
men ellers er det fint lite å klage på her. Ja, det skulle ikke forundre
meg om de kom opp med en skikkelig publikumsfrier ved neste korsvei; og
selv om det er politisk ukorrekt å droppe referanser i plateomtaler så
gjør jeg det likevel, for liker du Pearl Jam, Mew og Weezer, så vil nok Be
pirre deg litt. |
