The Beginning
This is The Beginning
Molten Records/Elektrohasch
Cd
-
Vinyl -
2004/2007
-
På
MySpace
 
Rock Engh Roll 1 juli 2008 |
Anmeldelse:
Make room for the mushrooms - Mathew Bethancourt og andre individer fra
bandene Josiah, Kings Of Frog Island og Bronco Bullfrog har, gud hjelpe
meg, enda et prosjekt gående. Det bor en liten Mike Patton i denne
Bethancourt, alltid søkende, kreativ som få, og sjelden er det bortkasta
lytting vi driver med når han og kompisene er på banen med nytt materiale,
men i hvilket band eller i hvilken genre det leveres i, se det er like
uforutsigbart som det norske sommerværet.
Denne gang gjelder det altså The Beginning, og albumet "This is The
Beginning", som ble utgitt på Uk-baserte (tror det er Brighton, er i alle
fall der vinyl-utgivelsene stammer fra) Molten Records. Det tok ikke helt
av, plata er knapt nok kjent blant familie og nære venner, det vil vise
seg om Stefan Koglek og hans Elektrohasch i München kan gi plata en ny
vår. I sakens reutgivelses-anledning blir det også åpnet for slipp på
dobbelvinyl - jeg sier ikke mer.
For denne musikken kunne vært laget på den tida vinylen fosset frem som
avspillingsmedium numero uno i hard kamp med kassetten. Vi snakker om
slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet dere. Bandet hiver seg
over rockearven fra begge sider av Atlanteren som glupske kjøtere, det
blir som et etterlengtet rendevouz mellom Grateful Dead og Quicksilver
Messenger Service på ene sida, med lårkort, og Led Zeppelin og Cream med
stutt tettsittende t-shorts, på andre sida. I midten som epleskrell finner
vi nyere influenser av alt som kan krype og gå av psykedelisk stoner og
garasje blues and roll de siste 20 åra, minst, erkebritiske Kula Shaker og
danske Baby Woodrose er nevnt på bandets MySpace-adresse forøvrig.
Platas styrke hviler således mer på form enn melodi, det er nemlig en sann
fornøyelse og høre et britisk band som spiller psykedelia så herlig
tidløst som disse, med små innslag av Santana-latinotrommer og Sly
Stone-soul i vokalen, men, og et stort men, dessverre, er at låtene som
skal gi denne skiva en plass i sola og et langvarig repetitivt opphold på
full guffe i øra dessverre glimrer ved sitt fravær. Mitt inntrykk er, og
det er selvsagt helt personlig, at den første låta er klart best, deretter
kompenserer bandet med mer og mer jamming utover. Noe som er fett nok, men
litt kjedelig i lengden faktisk, i hvert fall hvis du ikke er høy på et
eller annet, som bandmedlemmene gjerne var på slutten av 60-tallet.
Så det vi får er 5 låter, med superfete "Soul revolution" som en perfekt
start, så får vi 2 låter ekstra som er tatt opp live, med en total
spilletid på godt over timen. Kanskje jeg er litt skuffa. I så fall viser
jeg det ikke. Her er det nemlig nok av musikk som vil glede skjeggete
40- og 50-åringer som vil gjenoppleve rusrock fra hine dager. Denne plata
er egentlig som et hopp i et hopprenn, ofte ser det veldig bra ut, det ser
langt ut, men så lander hopperen på kulen, og ingen vet hvorfor det
skjedde, kan det være vinden??? Likevel vet du at du kommer til å se på
neste hopprenn også... et utrolig dårlig eksempel om jeg må si det, for
hopprenn hopper jeg over.
Uansett, dette er en for fet plate til ikke å bruke surt oppsparte penger
på, sånn er det bare. |
