The Berzerker
World of lies
Earache
Records
Cd
-
2006
Rock Engh Roll 17 sept. 2006 |
Anmeldelse:
Det australske Melbourne-baserte undergrunnsbandet The Berzerker går denne
gang berzerk for tredje gang med sin industrielle death metal, og for
første gang gjør de det uten masker. Kanskje de til slutt måtte kaste
maskene sine hvis de skulle nå sine ambisjoner om å klatre over
undergrunnsmuren, de så nemlig ut som en mellomting mellom monstrene i
Alien-filmene og de styggeste orkene i Ringenes Herre kledd inn i
rustninger av lær og metall. Men musikken, i den grad det kan kalles
musikk, er mer ekstrem enn du kan klare å fantasere deg frem til.
The Berzerker gir deg det meste du forbinder med øredøvende og støyende
metal. De spiller ekstrem metal på alle måter! I det buldrende, frådende,
nervepirrende, groteske lydkaoset kan vi så smått skille ut old school
death metal, noisecore, trashcore, speedcore, deathcore, grindcore,
tørrkjørt industrielt metall mot metall, gørr og horror; vi hører
sprakende illsinte trommebeats fremført av djevelbesatte elektroniske
trommemaskiner badet i lut og syre - innimellom spyttes beats som om det
var et maskingevær man hørte på i en krig mellom helvete og jordens
overflate; gitarriffa harver brutalt fremover med militær presisjon i et
heseblesende tempo, dels tungt, dels panisk fort - alltid vilt og
uharmonisk; bassen hører vi for så vidt ikke så mye til, man merker bare
dirringen i magen og under føttene, så den er der; likevel, det er vokalen
som skremmer deg fra sans og samling, i den grad men kan kalle det vokal,
det dreier seg mer om ulyder, egentlig bare gørr fra en sår hals - det er
helt marerittaktig jævlig å høre på. Maskefolk som Slipknot er ikke i
nærheten av dette umusikalske levenet her!
Men bandet har fått vind i seilene i det siste og vinden har ført dem over
mange hav, til en relativ suksess, kanskje så langt det er mulig å komme
med en sånn type erkesmal musikk som dette. Det var en verdensomspennende
turne som førte til at The Berzerker endelig ble dratt inn i varmen av den
britiske ekstreme metalscenen. Nå kjører Earache Records en kampanje for å
få bandet mer kjent, samtidig som bandet selv turnerer som gale med band
som Napalm Death, Nile, Strapping Young Lad, Insision, Red Harvest, Dark
Tranquility, Vader og Immolation. Kan også nevne at bandet har en
forkjærlighet for gode gamle Carcass, og de ønsker med sin musikk å
modernisere Carcass litt.
Jeg vet ikke, dette er for grusomt til å kalles musikk, men man blir
ganske hypnotisert av det likevel; det er infernalsk støy fremført
aggressivt med rockens klassiske strengeinstrumenter, en eller flere
trommemaskiner og grufull vræling, og det må da være noe alle ønsker seg
til Jul, eller? Dette er soundtracket til ditt verste mareritt. |
