Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Bjørn Sverre
Birkeland
I meg trår vinden
BC Records/Mudi
Cd - 2009
 Bjørn Sverre Birkeland + band: Bjørn Sverre, vokal, kor, kassegitar - David Birkeland Grimsrud, trommer - Harry Bjørn Bystrøm, trommer, cajon, perkusjon - Jørgen Kittelsen, trommer - Christer Aasheim, gitarer, kor - Ulf Andersen, bass - Helge Ellingsen, bass - Øystein Haugan, tangenter - Iver Kleive, flygel - Bjørn Tore Bystrøm, bottle neck, kassegitar - Arild Kittelsen, kassegitar - Knut Jacobsen, munnspill, kor, kassegitar - Ragnar Øhrn, munnspill og Signe Ringhus, koring
Genre: Norsk Viserock - Kristenrock
 I Rockeweb: 2009
Webreferanse: Bjørn Sverre Birkeland
Bjørn Sverre Birkeland er en 64-modell fra Haugesund som i god Espen Askeladd-stil fylte sin sekk med en liten brødbit og for av gårde til Rjukan i Tinn Kommune i Telemark for å vinne prinsessa og musikkhjertene til innbyggerne der. Som personlig kristen og leder for psykiatrien i kommunen er Bjørn Sverre solid som fjella rundt Vestfjorddalen. Helstøpte er også de to platene han har gitt ut, "Det du aldri sa" fra 2005, og årets plate, "I meg trår vinden". Som Haugesundgutt har Bjørn Sverre automatisk fått noen doser av Vamp og Bjørn Eidsvåg i morsmelka, og stilen hans ligger i det samme viserock-terrenget.

Det er nok av godbiter på "Det du aldri sa", som for eks. den sakrale og skjønne "Den skjønnaste", som sikkert kunne blitt en nasjonal hymne og allemannseie med bra promotering, og den ville sklidd fint inn på Eidsvågs fine plate "Allemannsland". Jeg tenkte likevel at jeg skulle skrive litt om årets utgivelse, "I meg trår vinden", som i tillegg til å være en veldig fin plate har blitt et samlingspunkt for mange gode lokale musikkrefter på Rjukan. Releasekonserten for plata ble holdt på Scene Rallarn lørdag 23. november, og nasjonal distribusjon er i gang via Mudi fra 30. november.

Jeg var tilstede på releasen, og ble som mange andre som ikke har hørt Bjørn Sverre akkompagnert av fullt band tidligere, tatt på senga av den høye kvaliteten på låter og ikke minst tekster. Så hadde da også Bjørn Sverre med seg mer enn en liten brødskalk over fjellet til Rjukan, han hadde også med seg solid musikalsk erfaring fra to grupper han var med i på 80-tallet, Codex og Quo Vadis. 20 år seinere gir han ut sitt første soloalbum, "Det du aldri sa", og nå er han altså klar med sin andre fullengder, en plate som hadde fortjent å ligge under mange tusen juletrær en snau måned etter utgivelsesdatoen.

Plata er spilt inn i far og sønn Kittelsen sitt Largo Studio på Rjukan. Den har blitt til sammen med gode lokale venner, men under spesielle omstendigheter. Produsent Harry Bjørn Bystrøm døde nemlig av kreft når plata var nesten ferdig mikset. Noe som bringer oss over til tekstene til Birkeland. De er så ladet med følelser at man nesten kan se elektriske utladninger fare gjennom rommet når plata spilles. Akkurat som Eidsvåg så synger Birkeland om tro, håp, svik og kjærlighet, noe selvopplevd, noe opplevd gjennom sitt yrke, han gir oss reflekterte tanker fra et levd liv, alt farget av sitt kristne livssyn. Sjekk teksten på den vidunderlig vakre salmen "Nåde":

"det e' ein fjord og et fjell bak et hav
og sorg bak en glede
et språk og ein rytme bak kver et vers
og en hyrde som lede

nåde e' et forunderligt ord
det e' som eg glømme alt galt eg har gjort
nåde å nåde

Tekstenes effekt forsterkes av Bjørn Sverres innlevende og medrivende vokal, som gjennom sin nydelige Haugesund-dialekt flyter gjennom tid og rom og gir låtene et ekstra puff i baken. Noe som bringer oss over til platas andre store styrke: låtene. Låtene til Birkeland har ikke den umiddelbarheten som Eidsvågs, med de kryper inn i deg og fester seg sakte bak pannebrask og i hjerterot. Etter noen runder i spilleren er du fortapt, og er nesten på nippet til å ringe sjefen på jobb for å si at du er sjuk bare for å få spilt plata et par ganger til, nå. Jeg nevnte låta "Nåde", men hør på "Over alle ting" du, den er vel så nydelig. Den religiøse hymnen "Du milde" er også storartet, der Bjørn Sverres gudstro kommer klart til syne. Den funky "Eg har stengt ute" sørger for fin variasjon. At Birkeland og co. også drar frem munnspillet på "Takk for i kveld" og høres ut som Neil Young og "Heart of gold" er gøy for en som synes Young er den største av dem alle. At musikerne får frem slike stemninger heiser flagget til topps, noe som bringer oss over i platas tredje store forse, musikerne.

Det er litt av et stjernelag av lokale musikere som bidrar bak Birkeland denne gang. Vi har for eks. "the backbone of" Tinn Lizzy, landets kuleste Thin Lizzy tributtband, her representert ved Ulf Andersen på bass, Christer Aasheim på gitarer og Torgeir Gunleiksrud (kun med på releasekonserten, ikke plata) på trommer, vi har også sønnen David Birkeland Grimsrud på trommer; bygdas tidligere kultursjef, Øystein Haugan trakterer tangenter og korer, noe som innimellom fører til at det høres ut som den lokale revygruppa Rallarn, spesielt på åpningslåta "Til deg"; ellers kan nevnes Helge Ellingsen på bass; Signe Ringhus, kor og mange andre. Den eneste ikke-lokale er Iver Kleive, som spiller flygel på nevnte "Nåde".

Fine låter, fine tekster, bra musikere, hva mer kan vi forlange? - "det blei ikkje sol men regn når me stod der - e'kje så nøye me tåle vel det" - synger Bjørn Sverre i livsglade "Då var me yngre"; ja vi tåler mer av Bjørn Sverre Birkeland også, inderlig mye mer.

Rock Engh Roll 1 desember 2009