Blonde Redhead
Misery is a butterfly
4AD
Cd
-
2004
 |
Blonde Redhead:
Amedeo Pace, vokal, tekster, gitar, baritongitar
-
Kazu Makino, vokal, tekster, clavinet, gitar
-
Simone Pace, trommer,
perkusjon, maskiner
Gjestemusikere: Du hører bass som blir spilt av Skuli Sverrison og
strykere som blir traktert av Eyvind Kang og Jane Scarpantoni
Genre:
Amerikansk Alternativ Rock
Låter:
Elephant woman
-
Messenger -
Melody -
Doll is mine -
Misery is a butterfly -
Falling man -
Anticipation -
Maddening cloud -
Magic mountain -
Pink love -
Eqvvs
Favoritter:
Misery is a butterfly
- Messenger
- Melody
I Rockeweb:
2004
-
00-tallsrock
-
Alternativ
Webreferanser:
Blonde Redhead
-
4AD
  |
Bandet ble stiftet i en italiensk restaurant i New York i 1993 av
de japanske studentene
Kazu Makino og Maki Takahashi, og de italienske tvillingbrødrene Simone og
Amedeo Pace.
Bandnavnet har de fra en låttittel av det New York-baserte no-wave-bandet
DNA.
Kvartetten
utga først sine skiver på Smells Like Records, deretter på Touch and Go Records,
og nå etter tusenårsskiftet har de flyttet seg over til 4AD. Etter å vært
kolossalt influert av
New York-støyrockerne Sonic Youth i mange år, med tilhørende dissonant
lydbilde og avant
fremføring, har de etter hvert roet seg kraftig og fremstår i 2004 som et
orkester som avleverer de ømmeste og vakreste toner du kan tenke deg - dog
ganske eksperimentelt - bygd rundt den umåtelig vakre
stemmen til
japanskfødte Kazu Makino. Hun har en unik stemme som driver deg til å gråte av
glede.
Stemmen til Amedeo Pace er også litt av et virkemiddel, lys og småhylende som
den oftest er.
Denne plata er i ferd med å vokse seg minst like enorm som "Melody of certain
damaged
lemons" fra 2000, som er en av mine ultimate favorittskiver. Blonde Redhead er
i 2004 en trio,
etter at Maki Takahashi sluttet, men de er likevel et av de mest
vitale bandene
fra New York, som heldigvis aldri slutter å utvikle særegne artister som
sprenger grenser.
Rock Engh Roll 21 mars 2005 |
|
