BloodCargo
The Four seasons
Cd
-
2009 -
På
Myspace
 
Rock Engh Roll 29 august 2009 |
Anmeldelse:
BloodCargo er norsk stonergrunge! Enten så slutter du nå å lese videre
fordi du hater sånn musikk, eller så logrer du med halen og leser enda
fortere, hardere og tyngre.
Hei, så hyggelig at du ville lese videre: BloodCargo kommer fra Akershus,
nærmere bestemt Lillestrøm og Skedsmo, tror jeg. Bandet består av Dokken,
gitar; Rockbeaver, gitar; Dani, vokal; Thomas, bass og Kako, trommer.
BloodCargo er et nytt prosjekt, men flere av medlemmene kommer fra bandene
MoccaCellar og Mind, og er ganske erfarne. Det har vært en del frem og
tilbake før de fant riktig bandbesetning, bandet har virkelig møtt mye
motgang, men med utgivelsen "The Four seasons" bør vel det meste være på
plass.
Albumet er et manifest på hva bandet har gått i gjennom det siste året, og
inneholder låter som er spilt inn i Tuft Studio i Vestby, men under
forskjellige sessions. Jeg er litt usikker på om det er nåværende
bandbesetning som har spilt inn alle låtene på nytt. Uansett inneholder
bandets debutalbum 10 blytunge kapsler med stonerinfisert blod som er
ekstremt smittsomme. Blir du smitta er det ikke blærekatarr du får, men
steinalderinfluensa med El Caco-feber.
Åpningslåta "Sweet underground" har ikke vart mange sekunder før bandets
stålsound med buldrende subbass og heftige grungeriff forplanter seg
utover stua, pisker trommehinnene og setter seg fast i bein, brystkasse,
armer og hypofyse. Dani har også modnet som sanger og det nye
fransk-norske trommemedlemmet Kako sørger for et kompakt og presist komp.
De neste låtene, "T.W.B.", "Crossfire" og "Colossus" er utmerkede
eksempler på bandets nye buldrestrategi. 3 av de låtene er spilt inn under
bandets siste studiosession, så dette bandet er på riktig vei.
BloodCargos styrke er foreløpig et rått og tungt sound, spilt med en
spilleglede og ærlighet som smitter over på lytteren. Bandets svakhet er
overført fra Mind sine plater, nemlig manglende evne til å skrive gode nok
låter til å fylle et helt album. Siste halvdel av plata er fylt opp av
litt for mange dvaske låter som selv ikke et inspirert lag med musikere
klarer å redde. Flere av de siste låtene på denne plata er de eldste, og
de er ikke bra nok. Til og med Dani mister litt av piffen. Men, bandet har
valgt å ta med rubbel og bit av tidligere innspilte låter, kanskje som et
historisk manifest over hva de har gjort frem til denne dag. Det står det
respekt av.
Liker du Black Sabbath, El Caco, Soundgarden, Kyuss og andre mektige
gitarmonstre fra fortida så kan BloodCargo absolutt anbefales! |
