Bob Tilton
The Leading hotels
in the world
Southern
Records
Cd
-
1999
Rock Engh Roll 22 april 2005 |
Bob Tilton: Medlemmer på denne skiva: Neil
Johnson, gitar
-
Mark Simms, bass
-
Ralph Hamilton, gitar
-
Allan Gainey, trommer
-
Simon Feirn, vokal
Genre:
Britisk Emo
- Indierock
I Rockeweb:
1999
Webreferanse:
Bob Tilton
Anmeldelse:
Bandet Bob Tilton ble dannet i Nottingham, England i 1993, og nedlagt i
1999 etter utgivelsen av sitt andre album. Bandet er oppkalt etter en
amerikansk evangelistisk tv-stjerne.
Bob Tilton var med på å definere genren som senere skulle
få navnet Emo. De ga seg mens leken var god, etter bare to 7"tommere og
albumene "Crescent" og "The Leading hotels in the world". Bob Tilton og
indielabelen Subjugation Records var ledende i formingen av stilarten Emo
(emotional)
som utviklet seg fra hardcore-scenen på de britiske øyer.
Den første ep-en de slapp i begynnelsen av 1994 het "Wake Me When It's
Springtime" og ble trykket opp i kun 1000 eks. Bandet var allerede lokalt
kjent for å være et ekstremt bra liveband så alt ble solgt unna
umiddelbart. Året etter slapp de nok en 7"tommer, "Songs Of Penknife And
Pocketwatch". Bandet ville av en eller annen grunn ikke ha noe publisitet
så de leverte ikke promoteringsstoff til media eller holdt intervjuer, noe
som selvsagt hadde helt motsatt effekt all den tid bandet sto for noe helt
nytt og spennende. NME ble veldig interessert i bandet, de måtte til slutt
kjøpe et eksemplar av ep-en for å få skrevet om den, og de kvitterte med å
velge ut plata som "Single of the week".
Utrykket Emo var snart på alle musikkskribenters lepper og Bob Tilton
måtte trykke opp nytt opplag av plata for det var rift etter den. De drev
i mellomtiden på med sitt i to år helt til John Peel fattet interesse for
dem, og de fikk være med på hans show i BBC Radio One. De spilte i den
forbindelse inn 5 låter som førte til at bandet ble et av de mest
respekterte undergrunnsbandene i England, innspillingen ble rangert svært
høyt på indielister ved årets slutt, og før de hadde gitt ut ett eneste
ordinært album ble de regnet for å være et banebrytende band. De som
trodde Emo var en amerikansk greie er muligens ikke helt oppdatert.
Bob Tilton var på ingen måte et lett band å forholde seg til, deres første
album ble gitt ut i 1996, men da bare på vinyl. "Crescent" var forøvrig
også spilt inn på en billig båndspiller av bassist Mark Simms i
forskjellige lokaliteter og lyden var så som så. Men musikken var
grandios, og et allerede etablert publikum vokste i omfang, og plata ble
av mange regnet for å være et av årets beste. "Crescent" er utgitt på cd
først etter årtusenskiftet, men er fremdeles en hard nøtt å få tak i.
Men i stedet for å utnytte
medgangsbølgen droppet bandet nesten helt ut, de holdt få konserter, lagde
lite nytt stoff, noe som først og fremst skyldtes at medlemmene i bandet
flyttet på seg og bandet var i praksis oppløst lenge før "The leading
hotels in the world" ble sluppet i slutten av 1999. I tillegg røk de uklar
med Southern Records, London i forbindelse med utgivelsen av sitt
oppfølgeralbum. Det er litt uklart for meg hva som skjedde med Subjugation
Records, men de har ikke webside lenger og er kanskje nedlagt. Det er også
litt uklart om albumet opprinnelig ble gitt ut på Southern Records, eller
om den ble utgitt på Nottingham-baserte Sousaphon Recordings, som de hadde
signert kontrakt med. Det som er helt sikkert er at Southern Records har
gjenutgitt begge albumene nylig og at de også har et eget hjørne om Bob
Tilton på sin hjemmeside. Bandet Bob Tilton sluttet definitivt å eksistere
på vårparten i 1999.
Så litt om dette albumet og musikken man hører. Man tror muligens at det
ikke var mulig i år 1999 å finne på noe originalt på plate med kun bass,
trommer, gitar og sang. Dette motbeviser Bob Tilton. De lager rock som er
friskere enn det meste. Det er fremdeles ikke mange orkestre som ligner på
dette bandet, selv om emo har vært etablert i mange år når dette skrives,
men jeg kan jo bidra med noen referansepunkter. De kan ligne litt på en
sammensmelting mellom Primus, Wire, Codeine, Mogwai, Melvins og Sonic
Youth.
Enkelte partier på plata er også ganske jazzorientert, som tittelkuttet,
som er platas eneste instrumental. Ellers er det verdt å merke
seg synginga til Simon Feirn. Den er som musikken, den veksler fra det
frenetiske til det vakre og stemningsfulle, fra det intenst frådende til
det myke. Tekstene på plata er svært vakre. De kunne vært utgitt som en
egen diktsamling. Hør på dette fra låta "He was a Lamb".
- the Astronaut too scared to fly offers explanation; what if there is
nothing out there? but i lost my faith in memory, found fear so
commonplace and no, it's not that i'm scared, i just don't want to go
alone....and there is nothing after you -
Det har blitt anmeldt mye norsk hardcore og emo-lignende saker i denne
weben. Gadd vite om de bandene har hørt om Bob Tilton. Det påstås at
skotske Mogwai er svært inspirert av Bob Tilton. Kanskje har utviklingen
av emo i statene også mye å takke disse gutta fra Nottingham for. Og nå er
det ikke bare Robin Hood og Brian Clough man tenker på når byen Nottingham
nevnes, men forhåpentligvis også dette flotte rockebandet Bob Tilton. |
