Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Bones Of My Uncle
See you in space

Schlup Records/Fat People
Are Harder To Kidnap Records
Cd
- 2009





Rock Engh Roll 24 juli 2009
Bones Of My Uncle: Bjarte Lind Karlsen - Carsten Holt - Kim Wild - Idar Gjone
Genre: Norsk Rock - Undergrunnsfolkrock - Countryrock
I Rockeweb: 2009 - Neperud
Webreferanse:
På MySpace

Anmeldelse:
Ingenting er vel som å våkne opp med Bones Of My Uncle ved siden av seg om morran? Da har du vært på fest! Men ikke med Neperud, for dem gidder ikke feste med Bones Of My Uncle. Skjønner du noe? La meg forklare: Neperud fra Skien ga ut det glitrende minialbumet "Lost in Legoland", albumet "Neperud", og flere knalle 7-tommere, blant annet en strøken julesingel.

Bandet hadde eksistert i nesten 10 år og jobbet med sitt 3. album. Noen skisser ble sendt ut til venner og fans, som lett kunne ane en liten stilendring. Noe var på gang i kroppen til landets mest forrykende og utagerende garasjerockkvartett. Sant nok, i prosessen med sin nye plate fant bandet ut at de hadde behov for å utrykke seg musikalsk på en ny og annerledes måte.

Neperud tok derfor en Motorpsycho koalavariant av deres The International Tussler Society og opprettet bandet Bones Of My Uncle, som lever i et parallelt univers som det råe, fandenivoldske og snuskete Neperud, med de samme medlemmene, men som er på talefot med naboen, drikker aldri på en søndag, spiller på et lavere volum og med en helt annen instrumentering.

Medlemmene er forøvrig, som alltid, Bjarte Lind Karlsen (Batty), Carsten Holt, Idar Gjone og Kim Wild. Batty er forøvrig også med i herlige Edgars, omtalt i denne weben tidligere i år, og Kim Wild er en multi-instrumentalist som er med både her og der, blant annet i John Peter & His Collaborators, også omtalt her i weben. I Skien virker det som alle hjelper hverandre og man ser ofte de samme folka går igjen som gjestemusikere i forskjellige band.

Jeg fikk som sagt en demo med noen av låtene fra denne plata for et stønn tilbake. Det var Neperud, men låtene passet liksom ikke inn i Nepeuniverset. Det ble for tamt. Neperud skal høres ut som en sinnslidende og krakilsk fjellgeit med forfølgelsesvanvidd som tror den er en utsultet jerv, nå hadde de plassert villdyret i et bur. Etter den demoen har jeg grublet natt og dag i månedsvis, hva skjer med mitt kjære favorittband fra Grenland?

Jeg hadde ikke klart å skrive noe dritt om dette bandet selv om de ga ut en plate som var så dårlig at den fort kunne havnet i The Guiness Recordbook som tidenes dårligste album. Det er kanskje litt feigt, men jeg sammenligner det med at du heller ikke hadde sagt til ungen din at hun/han var stygg, selv om hun/han var det. Heldigvis slipper jeg den problemstillingen, for Bones Of My Uncle er en lykkepille i dårlige tider akkurat som Skiens kule antikvariat, Harvest 93, som er et eldorado for vinylslaver.

Bones Of My Uncle kaller den nye musikken sin undergrunnsfolkrock. Soundet er overveiende akustisk, for anledningen spilt på nylig innkjøpte akustiske instrumenter. Vi hører mandolin og steel-gitar, og det er elementer av country og blues tilstede. "See you in space" er en plate som blir bedre og bedre til eldre den blir, som en dyr rødvin. Låtene fra demoen og det andre støffet på skiva er foredla fra upolerte diamanter som nettopp er henta opp fra grunnen til et spektakulært kjede som sitter på ei strøken dame fra Borgestad. Jeg har forresten spilt fotball på Borgestad, mot Borg, de har brune drakter, men jeg husker ikke hvem som vant.

Vinni har imidlertid Bones Of My Uncle gjort. Etter hvert som låtene på "See you in space" setter seg så er ikke ting så forskjellig fra Neperud likevel, det vil si, mye er selvsagt forskjellig, men vi finner igjen mange typiske Neperud-elementer i Bones Of My Uncle. De underfundige og morsomme hverdagstekstene, syngi på den ultratypiske, snåle og sjarmerende måten, med de enda mer typiske hoooooooooo hooooooooooooo-kora i bakgrunnen. De typiske Neperud-hooksa er tilstede, som på fine "Assistant", som er en liten crossoverlåt mellom de to bandene faktisk. Det er også sånn med Bones Of My Uncle at du oppdager saker og ting hvis du leiter litt. Tenk deg at du sitter og ser på godnattdama gjespe på NRK, da fester du gjerne blikket på hu, men kikk litt bak dama, så ser du at det skjer utrolig mye rart. Sånn er det med Bones Of My Uncle også.

Nå har jeg spilt "See you in space" en håndfull ganger en fredagsmorra i juli og smiler, og det er flere favoritter her enn det er plass til folk i en minibuss, men det går an å bruke midtgangen. Nå er plata slutt igjen, og jeg starter forfra og gleder meg nok en gang til å høre "Sex is a bore", "Start eating food", "Jonathan's a junkie" og "Into the circus"; alle låter som presenterer disse moroklumpene fra Skien på en ny og spennende måte. Det er jo også ganske genialt og danne et nytt band med de samme medlemmene, og fortsette med det gamle, nå får vi to favorittband av det ene. Det kalles rocka celledeling. Mens Neperud er anbefalt kveldslytting er dette definitivt anbefalt morralytting.

Til slutt vil jeg bare informere om at all musikk er spilt og arrangert av Bones Of My Uncle, plata er miksa og engineert av Per Sælør i Klyve Lydstudio, coveret er laget av Moradi Produksjoner og photoene inni omslaget er tatt av Ketil Hardy. Hvis du orker mer info nå så ta denne: Plata er gitt ut på Neperuds egne Schlup Records og Fat People Are Harder To Kidnap Records.