The Cables
Same places,
same faces
Cables
Records
Cd
-
2009 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 8 mars 2009 |
Anmeldelse: The
Cables jo! Vi booka de til Rjukan Rockfestival allerede i 2006, de spilte
t-skjorta av puddingene i Saxon som gikk på etterpå, og ikke ett øye var
tørt da trommestikkene til showdama Marte Hagen sto parkert i
skarptrommeskinnet etter gigen til skrekk og advarsel for de som tror
disse damene bare er ment som pynt på scenen.
The Cables ble fellesvinner med Ida Maria av Zoom-turneen i 2007, de har
skrevet låter og besøkt små og store steder, og nå er de klare med sitt
debutalbum. Tommy Akerholdt (Silver, Serena Maneesh) har ratta
produksjonen i Laidback Studios, Oslo.
Akerholdt lokker det beste ut av dette jentepunkete fuzzpopbandet, som i tillegg til
Hagen består av vokalist og bassist Inger Hellgren, gitarist Silje
Dybedahl og hu nye i bandet, gitarist Ann Sung-an Lee, med fortid i Mika
Bomb.
Singelen "Hey mama!" får smilebåndet til å rocke. Den fungerer som bandets
cv. I den hører du bandets musikalske mal; enkle oppbygde låter, enkle
strømlinjeforma refreng, kjappe hookbaserte gitarriff som tidvis viser
skarpe tenner, med Inger Hellgrens bjeffende, dagen derpå-whiskyhese
ungpikevokal.
Låtene balanserer mellom poprock og poppunk, og det er når jentene gir
full gass med fuzzpedalen klistra fast under stiletthælene at det svinger
best mellom radiator og eksospotte. Kablene er et jenteband nå for
fremtiden - jeg digger dem jeg digger dem jeg digg digg digger dem! |
