Cadillac
Cure
Progress
Records/
Music Network
Cd
-
2001
Rock Engh Roll 2 juli 2005 |
Cadillac:
Per Borten, gitar, vokal
-
Sveinar Hoff, trommer
-
Trond Frønes, bass
Gjestemusikere: Håkan Lundquist, gitar, kor
-
Ståle Storløkken, keyboards
-
Kjetil Møster, saxophone
Genre:
Norsk Bluesrock
-
Rock
I Rockeweb:
2001
-
Norsk
Webreferanse:
Cadillac
Anmeldelse: To
timer før en av sine første store giger på Eat The Rich Festival i
Trondheim i 1999 byttet The Per Borten Trio navn til Cadillac, og det som
skulle bli et av landets bedre powertrioer etter årtusenskiftet hadde
skaffet seg et navn selv bilentusiaster fikk hete vibrasjoner i brøstet
av.
De spilte inn sin første demo på Brygga Studio i Trondheim høsten 1999 og
ga den ut på sin egen Conductor-label. Resultatet var så bra at Progress
Records ga bandet platekontrakt samtidig som labelen selv ble kjøpt opp av
Music Network. Bandet slapp to ep-er til før albumet "Cure" var klar for
markedet i 2001. Albumet er spilt inn i Athletic Sound Studio i Halden,
produsert av Kai Andersen og mikset i MVG Studio i Stockholm av Stefan
Glaumann. Det er ingen overdrivelse å påstå at lydbildet er noe av det
tyngste og mest organiske som er støpt til en norsk skive siden navnebror
Per Borten var statsminister.
Det var ikke bare Big Bang som
viste seg som en voksen powertrio i 2001. Cadillac bekreftet at det
grodde godt i mugne norske kjellere. Bandet opparbeidet seg på
rekordtid et
rykte som et genialt liveband landet rundt og hadde også suksess i
riksmedia og i ulike kåringer. Kanskje ikke rart, musikken til Cadillac
har en nerve og et skyv mange vil kjenne igjen fra gamle travere innen
gamet, og liker du Jimi Hendrix, Cream, Led Zeppelin, John Mayall's
Bluesbreakers eller faktisk også Morphine kan du trygt kjøpe denne plata -
for denne
plata tøffer tøffere enn toget.
Men Cadillac fremstår ikke som en rein powertrio på denne skiva, hjelperne
er mange, gode og saftige, og bidrar i stor grad til at skiva har blitt så
ufattelig feit som den har blitt. Hør for eks. på det lodne, dype og våte
orgelspillet til gjest Ståle Storløkken på episke og seige "Mushroom
blues". En annen rasende god låt er "Marshallow man", mye på grunn av en
annen gjest, nemlig Kjetil Møster på sax, som bidrar sterkt til at bandet
høres ut som Morphine en stakket stund, noe han fortsetter med i låta "Sandman".
En G35 halvfet drager som må nevnes er "Girl". Nå er vi i et psykedelisk
Zeppelin-land og gutta beiner jernet sakte flatt mens subbassen dundrer i
mellomgulvet. "Fabelaktige "Two times more" kunne vært skrevet av Hendrix
og vært med på "Axis: bold as love", en ny krembefengt råtass av en rocker
fra trønderne. Slik kunne jeg fortsatt, men er det egentlig noen grunn til
at du skal bruke tid på å lese dette, bruk heller tida til å lytte på
denne klassikeren innen norsk rock.
Dra hjem og drikk mjød så bra Cadillac er! |
