Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
John Cale
 HoboSapiens
EMI Records
Cd - 2003
Om du ikke visste det før så er John Cale en av den moderne populærmusikks viktigste arkitekter og grunnleggere. Det er undertegnedes påstand at John Cales kompositoriske, musikalske og visjonære evner overgår musikalske storheter som Beatles, Neil Young og Bob Dylan (sic!). Han var helt essensiell for sounden av det tidlige Velvet Underground, hvor han sammen med Lou Reed la ned grunnpilaren for all relevant rock siden. Han har produsert milepæler av noen rockplater i form av Patti Smiths "Horses", Stooges første plate og Modern Lovers selvtitulerte plate. John Cale gav ut 70-tallets vakreste pop-epos i form av Paris 1919 i 1973. Han gav ut tidenes sterkeste psykologiske rockplater i form av albumtrilogien Fear, Slow Dazzle og Helen of Troy. Han gav ut et av punk-periodens viktigste live-dokumenter i form av Sabotage/Live i 1977, han lagte et av 80-tallets mest mangefasetterte album i 1982 med "Music for a New Society", han lagte den overjordiske vakre klassiske suiten "The Falklands Suite" i 1989, og lagte en uhyre sterk musikalsk hyllest sammen med Lou Reed til Andy Warhol i 1990. Alt dette og mer er med å understreke at hans betydning med andre ord ikke kan overvurderes uansett musikkgenre.

Nuvel. HoboSapiens er Cales første ordinære rockalbum på 7 år etter den vellykkede "Walking on Locusts" fra 1996. I mellomtiden har han vært beskjeftiget innen diverse musikalske prosjekter, blant annet en rekke filmmusikkoppdrag. Hobosapiens er et forbasket moderne album, hvor Cale benytter seg av moderne samplingsutstyr og sterke elektroniske elementer. Allikevel går ikke Cale seg vill i all elektronikken og dens muligheter, men greier å benytte seg av disse elementene til sin fordel; mennesket John Cale skinner gjennom all elektronikken med andre ord. Skal man trekke klare fellesnevnere for Cales musikk, kan man si at det alltid er et psykologisk element på John Cales plater, og det gjelder også Hobosapiens; Musikken full hans er full av motsetninger: av lys/mørke og mildhet/faenskap, destruktivitet/rasjonalitet og skjønnhet/motbydelighet. Cales musikk er på sitt beste både tilgjengelig og fengende, samtidig som den er kompleks og mangefasettert.

HoboSapiens er med sine nyskapende og friske musikalske ideer med å vise vei for fremtiden, og beviser nok engang at Cale er en mann å regne med i aller høyeste grad. Det utrolige er at etter 40 år i bransjen skinner han klarere enn de aller fleste; og lager ny musikk som i aller høyeste grad peker fremover. HoboSapiens er intet mindre enn et moderne mesterverk, som alle med interesse for moderne musikk bør anskaffe seg.
Thorbjørn Westergaard Stornes
John Cale
 Vintage violence
Columbia Records
Cd - 1970
En av de første plateinvesteringene mine var den legendariske bananplaten med Velvet Underground, og derfra konsentrerte jeg om Lou Reeds solokarriere. Men det jeg glemte var at Lou Reed bare var den ene delen av den tidlige VU-besetningen. Om Lou Reed tilførte Velvet Underground rock'n'roll og poesi, var det waliseren John Cale som inkorporerte gruppa med det avant gardistiske preget, støyen om du vil. For John Cale var ikke som rockbarn flest, han var klassisk skolert, og før han traff Louis var det marginalt han visste om rockmusikk.

Da John Cale gikk i gang med Vintage Violence i 1969, var det faktisk første gang han prøvde å skrive "sanger". Og Vintage Violence ligger rent musikalsk sett ganske så langt fra VUs avant gardistiske støy. Plata er en samling pop/rock-sanger med innslag av blues, klassisk musikk, country og rock. Cales spesialitet er oftest nydelige sanger, som i bunn har en mildt sagt beinhard psykologisk dimensjon. Om sangene på plata kan virke koselige, så glem ikke at tittelen gir bud om at dette er langt hardere saker enn overflaten kan gi inntrykk av.

Bare for å ha det sagt; plata er på langt nær Cales beste, men plata er viktig fordi det markerte starten på Cales solokarriere, karrieren til en som er i ferd i bli en av mine absolutte favorittartister. John Cale er etter min mening en av rockens aller viktigste artister; Han er en grandios låtskriver og komponist, han er en poet med mye av fokuset på livets skyggesider, han produserte en rekke viktige rockplater, han var en inspirasjonskilde for punken/post-punken og han innførte avantgarde inn i rocken. Selv om John Cale nok alltid har laget ujevne plater, så er det alltid en dyp, gjerne urolig nerve i hans arbeider. Har du først blitt grepet av hans musikk, er du hekta for livet. Tro mitt ord.

Rent objektivt kan man si at Vintage Violence bærer preg av litt for mange løsslupne sanger, men som helhet fungerer platen steike bra. Høydepunktene er Gideon's Bible, Please, Charlemagne, Amsterdam og Ghost Story. Platen er ypperlig for deg som vil få med deg startskuddet for John Cales post-VU-karriere.

Thorbjørn Westergaard Stornes