The Captain & Me
Leave your friends
and family
Movemountains
Cd
-
2009 -
På
Myspace
Rock Engh Roll 29 juni 2009 |
Anmeldelse: En
kan ikke annet enn å juble hemningsløst og utemma over all den herlige
rockrelaterte musikken som gis ut på norske indieselskaper i en endeløs
bølge innen en flora av musikalske retninger. The Captain & Me er noe så
sjeldent som nyskapende, genrekryssende og vilt gøyale på samme tid, og "Leave
your friends and family" er, på tross av tittelen, en dansende moroklump
som nekter å forlate hodet og spilleren.
Men dette bandet, eller rettere sagt duoen Morten Krane og Even Vaa, samt
et lass med gjestemusikere som spiller på et arsenal av eksotiske
instrumenter, og som oftest er med når de opptrer live, får i motsetning
til mange andre krembefengte indieband her hjemme fortjent skryt av
oppegående musikksiter. Det skulle da også bare mangle, for trekker man
ikke på smilebåndet fra øre til øre av denne plata har man definitivt
spist for mange sure padder.
Da The Captain & Me slapp debutalbumet "Automata" i 2006 fikk de
merkelappen pionerer stemplet på seg, de hadde nemlig, bevisst eller ikke,
skapt en genre som kaltes balkan-country. Plata ble gitt ut på Saint
Thomas nyetablerte selskap Cornerman Records, og ble den siste som ble
gitt ut på den labelen dessverre. Saint Thomas brukte The Captain & Me
både som backing- og oppvarmingsband, og de var det siste backingbandet
han brukte før han tragisk forlot oss. 3 år har gått siden debutalbumet,
The Captain & Me befinner seg nå på labelen Movemountains, og gir ut et
album som er spilt inn i Praha, nærmere bestemt på Sono Records. Miksing
og mastring har foregått i Oslo
The Captain & Me lager original musikk, men det som først og fremst gjør
et inntrykk er at det er så muntert, fengende og dansbart. De bruker
afrikansk, balkansk, arabisk, sigøynermusikk, klezmer (jødisk musikk) og
irsk- og amerikansk folkemusikk som et fundament, for å skape pulserende
rytmemønstre. Kun sjeldent er det lineære poprytmer som ligger i bånn, og
det blir også de kjedeligste låtene, men det er ikke mange av dem her, det
skal sies. De fleste låtene er bygd på en skosåle som sparker vekk stolen
du står på så du spreller i lufta, er du flink klarer du finne rytmen å
danse til det, og du smiler og ler mens du gjør det.
Så de bruker altså flittig folkemusikk fra nesten hele verden som
underlag, og så blander de inn bluegrass og country, blåsere, fløyter og
fiolin. De har også med seg ei superb gjestevokalist i Therese Aune. Når
vi nå først har vært innom dette med vokal, så må det sies at vokalen er
noe man virkelig legger merke til her. Crosby, Stills, Nash & Young oppgis
som inspirasjonskilde, men før jeg leste at det var en inspirasjonskilde
tenkte jeg på bandet America, som ikke er så veldig ulikt. De hadde jo
låta "A horse with no name", mens The Captain & Me har låta "Saddle up
your horses", og Neil Young har låta "Saddle up the Palomino". Det er en
forbindelse her, jeg har bare ikke finni den ennå. Noen ganger ligner de
litt på tyrkiske 3 Mustaphas 3, og vokalharmoniene minner innimellom om
det myke hardrockbandet Boston eller kunsthardrockerne i Styx, og til og
med om Grasshopper i Mercury Rev. Jeg bruker ikke utrykket eklektisk så
ofte, for jeg forstår meg ikke på fremmedord, men hvis jeg noen gang skal
bruke det så må det bli nå.
Denne omtalen kan egentlig vare i 3 måneder hvis jeg skal prøve å forklare
i dybden hva det dreier seg om, men da har jeg egentlig misforstått hele
opplegget, for Krane og Vaa vil nettopp ikke at du skal grave deg ned i
genrebetegnelser, men bare ha det koselig, nyte musikken og være glad, og
tro meg, det er den enkleste sak av verden med "Leave your friends and
family" i cd-spilleren. |
