Causa Sui
Free ride
Elektrohasch Schallplaten
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 30 mai 2008 |
Causa Sui:
Jakob Skøtt, trommer og perkusjon
-
Jonas Munk, gitar, orgel, elektronics, vokal
-
Kasper Markus, vokal
-
Jess Kahr, bass
Genre:
Dansk Stonerrock
- Psykedelisk
Hardrock
I Rockeweb:
2007
Webreferanser:
Causa Sui
-
Elektrohasch
Anmeldelse:
Det er ikke alle skandinaviske band forunt å få meget positiv omtale i
såpass krediterte magaziner og webzines som Rolling Stone og Pitchfork, og
spesielt ikke i forbindelse med sitt debutalbum. Likevel var denne danske
kvartettens første skritt hot stuff for de ledende skribentblekkene i
bransjen et par år tilbake.
Causa Sui er altså 4 dansker som har lekt sammen siden barneårene,
musikalsk sett, og deres første album tydet på massiv og ubønnhørlig
lytting til rockegiganter som Jimi Hendrix, Cream, Blue Cheer, Black
Sabbath og tysk krautrock som Can og Amon Düül. Bandets nye album kan
plasseres innen samme frekvensområde, men influensene er ikke så lett å
plassere lenger, de har i stedet utviklet sitt eget utrykk, dog et ganske
smalt og jammepreget stonerutrykk, med visse ingredienser av psykedelia og
tysk 70-talls prog.
Bandet veksler mellom åpningen, som er psykedelisk og akustisk anlagt,
litt kjedelig egentlig, til lange episke jambaserte elektriske dragere, og
noen som ligger midt i mellom. Den første store låta heter "White sun" og
den letter som nr. 3. Der hører vi at bandet har jammet mye og at de kan
ha det gøy sammen, for den er virkelig en rå og deilig sugende låt med lek
og varierte partier som bindes sammen på en elegant og virtuos måte.
Dessverre skal de oppfinne rocken på nytt litt for ofte og da lykkes de
ikke så godt, selv om "Passing breeze" holder mål den også. Nei, de er
best når de står nede i kjelleren og drar ut hver minste ide til de blør i
ørene.
Den andre store låta heter "Newborn road", en absolutt høydare. Kanskje
band som Monster Magnet eller Queens Of The Stoneage minner om dette når
jeg tenker meg om, uansett, det driver fremover på en såle av feite
stonergrooves og du blir sugd inn i en velregissert rockemetamorfose. Det
er bare det at "Newborn road" er, selv om den varer og varer i nesten det
uendelige, nesten alene i det virkelig gode selskap. |
