Cerrato
The Ecstacy of waiting
Star Impex
Records/Osito
Records
Cd -
2007 -
På
MySpace
 
Rock Engh Roll 2
september 2008 |
Anmeldelse:
Maria og Luis
Cerrato traff en nerve i meg som ofte vibrerte positivt på duoens
førsteutgave. Litt melankoli, litt pop, litt elektronika, litt
disco, og en viss vokallikhet med Marianne Faithful skapte noen
uforglemmelige øyeblikk på "Me and you" fra 2003. Ofte fikk vi
også servert litt uvanlige løsninger, som trigget et gjenhør.
Muligens har de ikke brukt 4 år på oppfølgeren, men det er 4 år
mellom album 1 og 2. Jeg mener å huske at de fikk gode omtaler for
den skiva. Da var de på Osito Records i Oslo, og fremsto som
originale i det norske rockebilde. Nå har de gitt ut plata si på
noe som heter Star Impex Records, og Osito er distributør, tror
jeg. Osito er som kjent hjertebarnet til musikkelskeren Bjørn
Torjus Hanssen forøvrig.
Jeg har spilt denne skiva om igjen og om igjen. Jeg har leita
etter skjulte rom og usynlige dører, men med et sukk må jeg
erkjenne at Cerrato anno 2007 har blitt et livløst og sjelløst
band, tom for levedyktige ideer og kreative løsninger. De høye
melankolske trumfpopkortene i hjerter vi hørte på "Me and you" har
blitt erstattet av lave discorutere på "The Ecstacy of waiting".
Lang ventetid, lite ekstase, spør du meg. |
Cerrato
Me and you
Osito Records
Cd - 2003
 |
Cerrato:
Maria & Luis Cerrato,
sang, synth
-
Stian Sander, gitar
-
Joakim Andersen, bass
-
Odd Erling Høgberg, trommer
Genre:
Norsk
Synthpop
-
Kunstpop
Låter:
Don't hide your face
-
Clumsy
-
Little boy
-
King of the night
-
Whisper
-
Stay with me
-
Close your eyes
-
Never
-
Gentle kiss
-
Ghost
I Rockeweb:
2003
Webreferanse:
På
MySpace
|
|
De
som oppdaget Cerrato i forbindelse med utgivelsen av ep-en "Ghost" i
2001 har nok allerede spurta til nærmeste platebar for å få tak i "Me
and you", Cerratos debutalbum, utgitt på Osito Records i Oslo. Norsk
rock blomstrer om dagen, og det finnes utallige kvalitetsband som
kjemper om å bli omtalt i diverse medier. Cerrato har likevel en stor
fordel i forhold til de fleste - de ligner nemlig ikke på noe annet her
hjemme.
Bandet består av søskenparet Maria & Luis Cerrato (sang og synth), Stian
Sander (gitar), Joakim Andersen (bass) og Odd Erling Høgberg (trommer).
Denne besetningen gir ikke noe spesielt inntrykk av at lydbildet er
ekstraordinært, men det er det til gangs. Vokalen til Maria Cerrato er
så vakker og sorgfull at den varmer opp alt i sin umiddelbare nærhet.
Hennes praktfulle stemme vever seg rundt i nervetrådene i kroppen din og
du føler deg komfortabel og avslappet etter avspilling av skiva. Stemmen
minner tidvis om Marianne Faithful, tidvis om Nico. Begge kvinnelige
storheter i rockhistorien. Men Marias vokal er mer dynamisk og variert.
Synthen til Luis Cerrato dominerer lydbildet. Mens gitar, bass og
trommer ofte fungerer som et stødig og lekkert tilpasset komp, blir
synthen brukt til å skape eventyrlige lydlandskaper, som veksler fra pur
pop - ikke ulikt tidlig 80-talls synthpop - til eksperimentell rock.
Alltid like melankolsk og tidvis sakralt, alltid like melodiøst, vakkert
og behagelig - og samtidig høyst særegent. Luis Cerrato synger på noen
av låtene her, og utfyller Maria elegant med sin lune stemme. Fra tid
til annen skurrer gitaren til Stian Sander iltert, som en Robert Fripp
fra 70-tallet, nærmest for å markere at han er med han også.
Det er flere briljante låter her, og jeg har lyst til å trekke frem de
mest spesielle, som Nico-aktige "King of the night",
den mesterlige og alternative popballaden "Whisper", godnattvisa "Close
your eyes", samt ekstremt delikate "Gentle kiss", som bringer tankene
mot 90-talls klasseband som Mazzy Star og The Cowboy Junkies.
Rock Engh Roll 12 juli
2005
|
|
