Cheap Ass
Buddha
Cheap ass
Ep
-
2005
Rock Engh Roll 15 juni 2005 |
Cheap Ass Buddha (CAB):
Henrik Wennerberg, gitar, vokal, kor
-
Jonas Johansen, bass, kor
- Tom Bastesen,
trommer -
Steinar Sevje, vokal, kor
Genre:
Norsk
Hardrock
-
Ballerock
Låter: Gets 2 me
-
I come 2 U at night
-
Lighten up
-
My only friend
-
Bonusspor: Cheap ass love song
Webreferanse:
På MySpace
Anmeldelse:
Henrik Wennerberg, fra
Bærum, og Jonas Johansen, fra Brønnøysund, traff hverandre mens de spilte
bakerst i et hyggelig singer/songwriter-band. Duoen ville drive på med noe
tyngre greier og startet opp et nytt prosjekt i Oslo. Etter hvert ble også
bassisten Tom Bastesen med, headhuntet fra Brønnøysund, og en sangerkompis
ved navn Steinar Sevje begynte å øve med bandet. Trioformatet som funka så
vidt i studio funka ikke live så stuntet med å dra inn fjerdemann var
såpass vellykket at Wennerberg overlot hovedmiken helt til Sevje.
Med et av de tøffeste bandnavnene i Norge begynte de å skrive låter, øve
som gale, spille på mindre utesteder, og de fikk også spilt inn noen
demolåter før de fant ut at tida var moden for å gi ut sin første
helproffe ep. "Cheap ass ep" er resultatet jeg sitter og hører på nå, et
produkt kvartetten sikkert er veldig fornøyd med, og som fortjener noen
ord fra folk som bryr seg om norsk rocks undergrunn. For selv om opplegget
rundt "Cheap ass ep" virker å være godt spikra så er bandet fremdeles uten
plateselskap og management, men de har nå fått innpass hos Analog Studio i
Oslo slik at de har fått spilt inn plata si, og mastringa har Ola på
Masterhuset tatt seg av.
CAB spiller hardrock, og etter presseskrivet å dømme er de en av Oslos
best bevarte hemmeligheter og livepakka til bandet har tatt hovedstaden
med storm. Om det bare er noe bandet mener sjøl eller om det er sant aner
jeg ikke noe om. Men det gjør i alle fall meg veldig nysgjerrig. Men så
skal man overføre energien, trøkket og "balls to the walls"-stemninga til
plate, og det er lettere sagt enn gjort.
"Cheap ass ep" består av 4 låter pluss et bonusspor. Det begynner jævla
bra. "Gets 2 me" er nok en av låtene som duger live. Et rått, tungt riff
innleder og du rives med umiddelbart. Så kommer bass, trommer og vokal.
Låta minner styggmye om Alice In Chains' tidlige dager, altså grunge med
futt og tæl. Noe av det mest spesielle med Alice In Chains var
vokalarbeidet og noe av det samme fine klarer også CAB å få til, med Sevje
og Wennerberg som gir mikrofonene noe rått kjøtt å bite i. En kanonlåt!
"I come 2 U at night" har nok gitt disse gutta hodepine noen netter. De
prøver seg nemlig på en vanskelig sak med masse komplisert vokalarbeid,
temposkifter, frådende gitarsoloer og et temmelig utfordrende refreng. Jeg
synes låta i utgangspunktet er skikkelig bra, men jeg synes ikke bandet er
helt moden for den ennå, den sitter ikke som den skal, spesielt det vokale
blir litt krampaktig.
Men "Lighten up" er en skikkelig drager. Jeg liker bandet best når de gjør
det enkelt, når riffa koker og et massivt komp skyver utålmodig på i
bakgrunnen. På denne låta ligner de også på et av mine favorittband,
Soundgarden, et av de store grungebanda fra begynnelsen 90-tallet. Her er
vokalen grisebra igjen, rett og slett rævsparkende bra. Dessverre
ødelegger trommelyden litt, det låter innestengt og metallisk.
Så langt har det vært mye moro. "My only friend" er en 70-talls
stadionrocker, en uptempo heavy metal-ballade som har et dritstilig
gitarspill, men som har en lite givende melodi. En ganske trøtt sak for å
si det som det er.
Bonussporet er en særdeles avslappende sak, en ordentlig koseballade er
det. Men, nå har de beveget seg et godt stykke unna de seige, tunge,
ballerockriffa på "Gets 2 me" og "Lighten up". Sorry, dette blir for
glatt, pompøst og dvaskt for meg.
To av fem låter er fremragende, og jeg like CAB best når de gjør ting
enkelt og tungt. Da klarer de å sparke folk i ræva sånn at de våkner opp
fra P4-dvalen. Bonussporet, "Cheap ass love song", hadde faktisk passet
veldig bra i P4, kanskje de får en hit med den.
Blir spennende å se åssen linje gutta legger seg på fremover. |
