Startside

Jeg kunne jo bare fulgt opp med å gi skiva 6 gitarer, tatt på meg rulleskøytene og spinni opp til nærmeste platebar, som ligger i Notodden, en times kjøretur sørover fra Rjukan, og skjelt ut innehaveren for ikke å ha Cherry Corvette i hyllene. Men hadde jeg gjort det ville jeg ha følt meg litt ille til mote på veien tilbake igjen, jeg tror jaggu jeg måtte ha snudd for å be om unnskyldning. For det viser seg at overtente presseskrivforfattere ikke alltid treffer midt i blinken hos verken lyttere eller anmeldere, og sånn er det denne gang.

Cherry Corvette "slo gjennom" med sin versjon av låta "Sitte" i fjor høst, en låt de gjorde på Jokke-tribute-plata, og live på Rockefeller. Den låta er med som en bonus på denne ep-en, og er mikset og produsert av Johnny Skalleberg i april 2005. Etter min mening gjør de en blodfattig versjon av låta på denne ep-en, noe som sikkert hundrevis av andre norske band kunne gjort, men det skal vel mye til om man klarer å ødelegge en så bra låt. Cherry Corvette klarer det nesten, for lydbildet er for jålete, gitaren blir for pen, vokalen er ikke i nærheten av Jokke-standard, og jeg synes de skulle utviklet den fine Seigmen-aktige starten også utover i låta, som går i et altfor høyt tempo. Du verden så bra Jokke egentlig var, og for en tekstforfatter.

De fem andre låtene på plata er ikke dårlige, men heller ikke spesielt bra. Det åpner ildsprutende og deilig med et solid riff før rocketrollet hveser i gang: Første låta på plata, som selvsagt heter "Last song", er rock og rull. Jeg synes de kunne ha mikset dette mye råere, men resepten virker likevel, man må bare skru opp volumet litt mer. Dessverre klarer ikke bandet så ofte å etablere dette deilige rawkskyvet som for eksempel et band som Gluecifer klarte. Forøvrig kan Cherry Corvette ligne på en fiktiv engelskspråklig hardrock-utgave av Jokke & Valentinerne, eller Jokke med Tourettes for å være mer presis, tilført noen dråper av The Black Crowes og Ac/Dc.

Bortsett fra enkelte tøffe riff og generelt mye kult gitarspill, som det i "Like i used to", så klarer aldri Cherry Corvette å være mer enn et middelmodig norsk rockeband. Dem finnes det utrolig mange av, men det finnes også band som lager reelt mye bedre adrenalinstinkende rock som dette enn Cherry Corvette. I respekt for dem må jeg være ærlig mot Cherry Corvette. De må også få på plass litt særpreg, jeg synes jeg har hørt akkurat denne musikken og akkurat de samme låtene fra en drøss med band i det siste. "This is soultrash" er en glimrende tittel dog.