Cinnamoon
Cinnamoon
HoneyMilk Records
Cd
- 2003
 |
Cinnamoon:
Kommer fra Oslo, har spilt
sammen i flere år.
Medlemmer: Joachim Åkerstrøm, vokal, gitar
-
Arnt Olav Andersen, bass, vokal
-
Tom Amund Hoff, trommer, perkusjon.
Assosierte medlemmer er Petter Svee, gitar
-
Odd Johansen, gitar, vokal
-
Gaute Tønder, orgel, perkusjon, vokal
Genre:
Norsk
Rock
Låter:
Dogtown
-
Head em' up
-
Distant thunder rolling
-
Drumhead trial
-
The Forest
-
Dry
-
No shame
-
Tomorrow
-
Madman
-
River black & rock full
-
Roll on
I Rockeweb:
2003
-
Norsk
Webreferanse:
Angels by day
-
HoneyMilk Records
     |
|
Cinnamoons debutskive er sjokkerende bra. De som liker
Grant Lee Buffalo veldig godt, Madrugada, The Doors og Midnight Choir kan i alle fall bare hive seg på
nærmeste ville giraff og
galoppere ned til nærmeste plateforhandler, for dette er i sannhetens
navn majestetisk rock som presenteres av Oslobandet
Vokalist Joachim Åkerstrøm har en dyp, overbevisende og lidenskapelig
stemme som smører alle vibrerende nervetråder. Bassist Arnt Olaf
Andersen er stødig som Jupiter og Tom Amund Hoff er en kreativ
trommeslager bak et fossefall av godlyd.
På denne skiva har de også fått hjelp av folk som Petter Svee (The
Graves) på gitar og Gaute Tønder (Pilate) på keyboards. Disse er også
med og korer, og gjør seg blant annet bemerket på en av albumets beste
låter, "Drumhead trial", som foruten å inneholde dommedagskoring og
lekker synging, også har et seigt grunnriff som garantert kjører seg
fast på baksiden av øretrompetene dine.
Cinnamoon er et genreuavhengig band som etter mange års spilling har
utviklet en helt egen rockeoppskrift. Utrolig at dette er deres
debutalbum, men hadde den kommet tidligere hadde den kanskje ikke vært
like god, så akkurat det er greit nok for meg, og det vitner jo også om
en viss selvinnsikt og selvanalysering som flere burde hatt.
Selv om vi snakker om det helt vanlige innen rocken - gitar, bass,
trommer og sang - så klarer Cinnamoon å fremstå som noe helt annerledes.
Dette skyldes selvsagt de kolossalt flotte melodiene, alle som en, men
det er også et veldig variert album. Det varierer nemlig fra det muntre
til det dommedagspregede og episke, via pop og lett countryrock til et
modent rockutrykk, som i "Distant thunder rolling".
Plata avsluttes med en usannsynlig vakker lekkerbisken; "Roll on" er
rett og slett så bra at hårene reiser seg på ryggen og tårene presser på
i øyekroken mens man tenker på gamle dager da lokalets peneste dame ba
opp til dans og alkoholen la et lett slør over virkelighetens verden.
Rock Engh Roll 14
august 2005 |
|