Comets On Fire
Blue cathedral
Sub Pop
Cd
-
2004 -
På
MySpace
Rune Riff 2 november 2006 |
Anmeldelse:
Comets On Fire fra Santa Cruz, California har spillt sammen siden 1999.
Den selvtitulerte debutplata deres ble gitt ut på indielabelen Tentacles i
2001. Siden den gang har Comets On Fire rukket å gi ut i alt fire plater.
Den siste plata deres, som ble gitt ut på Sub Pop i år, heter Avatar.
Avatar har høstet gode kritikker og har blitt omtalt som bandets mest
"tilgjengelige" album til nå. Kanskje ikke så rart med tanke på at Blue
Cathedral var forgjengeren.
Blue Cathedral er nemlig en sonisk utladning av hvitt støy, breiale riff,
skrik og skrål, øregangsbedøvende tromming og genrell rockal utbasunering.
Bandet fremstår for meg som en blanding av Lightning Bolt, Led Zeppelin,
Hawkwind og MC5. Comets On Fire benytter seg av en hel drøss med
instrumenter for å fremskape det lydkaoset de er så flinke til å lage. Av
og til høres det hele ut som et hyggelig, men syrete og støyete
jazzorkester, for så å gli over i Zeppelin-tunge og groovy gitarriff som
drar i gang låtene helt nede fra dypet og løfter dem opp på et sonisk
plan, riff på riff, for så å ende i et kaos av støy det til tider kan
gjøre vondt å høre på, men som hele tiden virker jævlig forlokkende og
tiltalende for undertegnede. Dette er rett og slett tøff 60- og
70-tallsrock blandet med 90-talls indie, ispedd en pitteliten dæsj jazz,
masse attityd, enda mer støy og en herlig vokal fremføring av låtene i Rob
Tyner (MC5)-land signert gitarist og vokalist Ethan Miller.
Det er på mange måter det musikalske mangfoldet som gjør denne plata så
sterk. Låtene er definitivt bra, men langt fra eksepsjonelle. Det er ingen
låter på dette albumet du kommer til å gå og nynne på for deg selv, eller
som kommer til å snurre irriterende rundt i bakhodet ditt som døll og glad
radiopop, det er dem altofr komplekse til. Det er derfor helheten som gjør
denne skiva så bra. Det er følelsen av 45 minutters sammenhengende juling
av øregangene. Helt klart intenst, men også spennende mangfoldig og
tiltalende produsert. Comets On Fire er, for meg, et band jeg elsker mest
på grunn av det grisete soundet deres, ikke nødvendigvis fordi de lager så
gode låter. Jeg garanterer deg at du ikke vil finne mange hyggelige "tra-la-la"
refreng ala The Shins her. Men du vil finne et sabla godt rockealbum det
er verdt å sjekke ut. |
