|
daniel b - skrevet med
liten skrift - er en ny artist fra Norges nest
største by, Bergen, nærmere bestemt en bondegård i Fana. daniel b, eller Daniel Birkeland som han egentlig
heter, har skrevet alle låtene selv, produsert lyd, og
sannelig også spilt de fleste instrumentene selv, på "daniel b", som er
hans debutskive.
28-åringen fra Bergen er likevel ikke alene om å lage denne fine plata,
han har med seg et massivt oppbud av gjestemusikere, men de fleste
bidrar bare litt hver. Hjelp har han også fått i fullt monn når det
gjelder selve utgivelsen av skiva. I Skandinavia er den gitt ut på
SuperDuperHeros Records i Moss, og i Europa forøvrig er den å finne
på Popkid Uk Records. Plata er spilt inn i Softbeat
studio, Havnelageret Bergen.
"daniel b" er en plate som krever endel lytting før den sitter. Etter
fire runder i spilleren begynner man å ane at denne skiva inneholder
en del ok saker.
Den tidligere gårdsgutten fra Fana skriver innimellom knakende gode låter.
Men plata varierer voldsomt - på godt og vondt - fra noe som er klin likt
Marc Bolans Tyrannosaurus Rex, som "All
onboard", til melankolsk The Church-pop i
"Never lost control",
og til akustiske saker som "Love would be a bore". Men hvis man skal driste seg til å arkivere daniel b under
noe, så må man nok arkivere mannen i skuffer som heter "pop" eller "singer/songwriter".
Til nød kan man putte ham i skuffen "alternativ poprock", men det er jo
ikke veldig informativt egentlig.
I "Don't cave in" befinner vi oss midt i Beach Boys-land, og det
vil forundre meg stort om den ikke på et eller annet tidspunkt blir
fanga opp av noen som gir den en kickstart ut i Europa.
Den absolutt fabelaktige "You've changed" har et refreng som
invaderer kropp og sjel.
Arrangementene til daniel b er slik at du må høre plata noen
ganger før detaljene stikker seg frem, som for eksempel et ydmykt lite
vakkert refreng. Akkurat dette siste punktet får meg til å tenke litt på
Phil Spectors musikk. Han var jo ekspert på å gjemme litt marsipan i en
haug med karameller.
"After all" minner meg litt om 1989-heltene The Stone Roses, "Near
and far" høres ut som The Cure, "Psychoderelicht" er 60-talls psykedelia, "Afraid
to call" er småkoselig popmuzak og "Tonight i see" er en passelig
rocka sak som bryter med de øvrige låtene. Siste låten, "Where everyone gets burned",
er ikke så ulikt Primal Scream i lydbildet.
Det virker heldigvis som om flere viktige brikker i mediebildet har oppdaget
daniel b allerede, for han har vært spilt på populære radiokanaler som
P3 (Musikkmisjonen, Kaliber), P1 og P4, i tillegg til at videoene hans
har vært vist på ABC TV og en australsk landsdekkende tv-kanal. Flere
ting kan nevnes også, men poenget er at daniel b har kommet godt i gang med
sin karriere.
Rock Engh Roll
25 oktober 2005 |
