De Sjenerte
Gutta fra 80-åra
Kræsj Records/Hit
me! Records
Cd-R
-
2009 -
På
MySpace
Rock Engh Roll 25 juni 2009 |
Anmeldelse:
Kræsj Records er datterselskapet til Hit me! Records som gir ut cd-r med
punk, hardcore og rock som tidligere er utgitt på kassetter eller demoer.
Et slags selskap med lydforskere som graver frem historiske lyddokumenter
slik at allmennheten kan høre musikken 100 år etter sin tilblivelse så og
si. Når det gjelder utgravningen av punken til De Sjenerte så behøvde de
ikke grave så dypt, kun knappe 30 år. De fant heller ikke så mye, men det
de fant har en historisk verdi, en musikalsk verdi, begge deler, eller
ingen av delene, akkurat det får du sjøl vurdere.
Søndag 28. oktober 1979 fant
Bjørn Asle "Bobo" Nordli ut hvem han ville starte et band med og fem dager
etter hadde de sin debutkonsert. Kun låta "Vi er gutta fra 80-åra" sto på
repertoaret da de spilte samme låta 8 ganger for 120 publikummere på
Maurtua fritidsklubb på Kløfta. Bandet ble fort favoritter i fanzinepressa
med sin uhøytidelige og energiske stil og låter som "Folk er rare", "Posør" og "Drep
Julenissen".
Allerede i januar 1980 kommer debututgivelsen, "Si ja til De Sjenerte". 10
låter innspilt i øvingslokalet gis ut på kassetten som blir kopiert opp i
kun 9 eksemplarer. De Sjenerte gir den ut på sitt eget selskap som de har kalt
Blyge Records, som en av landets første uavhengige kassettutgivelser.
I
januar gjør de også en konsert på Venstres Hus i Oslo sammen med bandene
Kollaps og Pink Dirt. Konsertene blir tatt opp med tanke på LP-utgivelse,
men opptakene forsvant. Flittige entusiaster har nå altså gravd ut dette
høyverdige historiske materialet, og det gis ut på cd-r nå i 2009. Plata
består av totalt 17 låter, hvor de 10 første er spilt inn i bandets
øvingslokale på Gjerdrum 20. og 21. desember 1979, mens de 7 siste er tatt
opp live på Venstres Hus 22. januar 1980.
Lyden på plata er grøtete og
ekstremt lo-fi, og man får lyst til å rive opp høyttalerne og dra ut
resten av lyden, men man må tenke på at det er spilt inn for 30 år siden
på en elendig kassettspiller med mikrofon i. Jeg har noen bootlegs i hylla
som har nesten like dårlig lyd som denne, men bare nesten, og i praksis
blir de med tida bare stående og ta opp plass uten og spilles, ja som det
historiske dokumentet det er. Hvis du da ikke mot formodning skulle være
skikkelig blodfan, dama eller gutten til en av gutta eller i slekt med en
av dem eller en kombinasjon.
Men lyden er likevel ikke så dårlig at man ikke hører hvilket fenomenalt
energisk og gøyalt punkband dette er. De lagde enkle 2- og 3-greps låter
med tekster som begeistra publikum, og det er jo det som teller når alt
kommer til alt, og for min egen del gjør det ikke noe om det er
hårreisende ræva lyd, det er egentlig et ganske så sjarmerende jævla lite
stykke Norge. Er du hypp på mer info om dette bandet og andre norske
punkband så sjekk ut den glimrende boka "3 grep og sannheten" av Trygve
Mathiesen, forøvrig omtalt annetsteds her i weben. |
