Rockeweb
 
Plateanmeldelser
         
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Deleted Waveform Gatherings
Complicated view

Big Dipper
/Tuba
Cd
- 2006




Rock Engh Roll 15 juli 2007
Anmeldelse: Øyvind Holm var en psykedelisk poplegende lenge før han ga ut soloalbumet "The Vanishing act" i 2005. Kanskje han følte at soloutbruddet gjorde han litt usynlig, og at tittelen på albumet viste seg å gå troll i ord. Så da var det nok ikke det albumet hans navn vil bli husket for når landets pophistorie skal skrives. Neida, herr Holm er identisk med sanger, gitarist og låtskriver i selveste Dipsomaniacs, som var et avsluttet kapittel i 2004, etter flere briljante skiver. Men Holm har startet et nytt kapittel, tuftet på de samme gutta som var ryggraden hans på soloutspillet i 2005 - denne gang under et nytt navn: Deleted Waveform Gatherings.

DWG er ikke så veldig annerledes enn det han har gjort tidligere, selv om bandnavnet er annerledes nok i seg sjøl. Før jeg satt på denne skiva første gang så ante jeg faktisk ikke at det var det nye opplegget til Holm, men stemmen hans er det jo ikke mulig å bomme på. Plata, som er spilt inn i øvingsrom, stuer og skoler i Trondheim våren og sommeren 2006, og seinere mikset av Lars Lien, er i snitt mer elektrisk og rocka enn det Holm har gjort tidligere. Ikke veldig mye, men akkurat nok til at vi kan kalle det en kursendring, og selv om vi hører noen psykedeliske lyder fremdeles så er plata mer "back to basics", som Holm selv kaller det.

Selv om Holm følte seg litt ensom som soloartist uten at han var det så har han enda mindre grunn til å føle seg ensom nå. I tillegg til det som har blitt den faste gjengen hans har han god hjelp fra ikke helt ukjente venner: Håkon Gebhardt fra Motorpsycho er med på banjo, Rolf Martin Snustad fra Hoppalong Knut er med på fløyte og saksofoner, Jørgen Brennvall fra Kulta Beats er med på congas og Audun Berg Selfjord er med på cello. Så her er det kvalitet i alle ledd.

Det sier seg selv at Holm er en ganske leken person som kommer opp med så mange artige påfunn. Denne gang virker det også som låtskrivinga har gått som en lek. Det som ikke stemte helt på "The Vanishing act" var ikke at det ikke fantes bra låter, men at det var for få av dem til å fylle et helt album, noe som også var et lite problem på enkelte av Dipsomaniacs' platene. Men nå har denne plata surra og gått noen runder og jeg har ikke begynt å gjespe enda, selv om det er natta akkurat nå.

"Complicated view" starter med en av de beste låtene Holm har skrevet. "Morgue itch" rocker skikkelig og gir albumet en flying start. Får meg til å tenke på et rocka The Beatles anno 1968, fiks ferdig installert med syra Harrison-gitarsoloer, et sugende organisk komp og Lennon-vokal. Storartet!

Neste låt er ikke noe dårligere, "Complicated view" heter den, og da tenker man på et annet band jeg regner knallhardt med at er et av Holms influenser, XTC. Låta er knall, og viser hvilket arsenal av kremmusikere Holm har med seg, bare sjekk ut den fenomenale skinnpiskinga - og igjen den rå og deilige sologitaren. Denne plata har klassikertendenser må jeg si, men det er jo tidlig, låt 3 har jo ikke startet ennå.

Låt 3 kom. Låt 4 kom. Låt 5 kom osv. Holm har ikke bare vært i det kreative hjørnet under låtskrivinga, men arrangementene er friske som sitroner tvers gjennom her, samtidig som det er en avslappa stemning over det hele. Og det er et vell av små fikse detaljer her, som Brennvalls congas på flotte "Walk on glass" eller Snustads saksofon på gromlåta "Minefield baby".

Låt 12, "Drawing moons", avslutter DWG's første utgivelse, Øyvind Holms nye rockelokomotiv, og gjør det med stil. En allerede nydelig låt blir enda finere med cello-musisering fra Selfjord og praktfull pianospilling. Så er det bare å starte på nytt igjen og nyte Holm og co.s siste verk, og undre seg over om det finnes ett eneste svakt øyeblikk på denne plata. I så fall kan jeg holde det for meg sjøl, for dette er en plate hvor det lille som er anonymt og kjedelig drukner fullstendig i det som er spennende og vitalt.

PS: Her finner du webens omtaler av plater med Dipsomaniacs og Øyvind Holm. Et dypdykk anbefales, men vær oppmerksom på at det kan bli platekjøp av det!