|
Norsk
plateproduksjon har vel aldri vært kjent for de originale artistene. I
2001 hyller vi utmerkede Kaizers Orchestra som noe revolusjonerende,
hvilket selvsagt er en overdrivelse av monstrøs karakter.
Norsk pønk og Ny Veiv fra tidlig 80-tall er heller ikke begunstiget med
store doser oppfinnssomhet, men ett band står fram som genuint
nyskapende. De Press var hjertebarnet til polakken Andrej Nebb, en fyr
med ett lekent skråblikk på såvel musikk som livet forøvrig. På denne
debutplata hadde han fått med seg "up and coming"-gitaristen Jørn
Christensen og trommisen Ola Snortheim. Begge kjente fjes fra datidens
norske undergrunn. Konsertene deres ble publikumstreffere, og flere
sentrale aktører i miljøet mente at trioen satt på noe helt unikt.
En demo havna hos engelskmannen John Leckie. Slett ingen hvem som helst,
med fartstid fra legendariske Abbey Studios, og en av nøkkelfigurene bak
produksjoner som George Harrisons "All Things Must Pass" og Pink Floyds
"Dark Side Of The Moon". At han dessuten produserte plater med Be Bop De
Lux, XTC, Magazine, PIL, Simple Minds, Fall, Stone Roses, Verve og
Radiohead sier sitt om hvem det var som fant De Press hyperinteressante.
Leckie ville produsere han, og er dermed medansvarlig for en merkestein
innenfor norsk alternativ musikk. "Block To Block" er fra coveret og til
siste rille en hyllest til den innovative uttrykksform, og ei plate som
på sjeldent vis har tålt det som er av tiders tenner.
Coveret er som to avisforsider, med Pravda på fronten og Herald Tribune
på baksida. På baksida finner vi også tekstene, som forøvrig savner
sidestykke i rockehistorien. Hvordan da? Jo, fordi de består av ett
sammensurium av engelsk, polsk og russisk - og er skrevet akkurat som de
uttales/synges. Altså en slags avantgardistisk form for lydskrift. Ta
for eksempel "Forcd", hvor det på korrekt engelsk ville ha hett: "Wind
from the east, wind from the west, blowing fast blowing cold, frozen
virus, frozen tree, can't create, can't communicate...."I De Press'
verden blir dette til "..Win from ist, win from west, blowin fast blowin
kold, frowsyn wyroz, frowzyn tree, kent ckryejt, kent komiunikejt...!!
Isolert sett er jo ikke dette annet enn en gimmik, og hadde som sådan
vært teit om ikke den musikalske innpakninga var som den var.
Musikalsk var De Press uhyre effektive. Christensens gitarspill er plata
gjennom rett på sak uten krumspring av noen art, mens Snortheim og Nebb
leverer en stødig beat. Det går ikke fort, men er uhyggelig rytmisk
elegant. Oppå dette synger så Nebb med det nebbet han har. Ingen stor
vokalist, men hans stemme farver musikken og tekstene på utmerket vis.
Låtene er stort sett melodiøse, riffsterke og, innimellom, oppfinnsomt
arrangert. Produsent Leckie har også gjort en strålende jobb, og fanger
bandets essens på glimrende vis. Plata har ett gjennomgående "kaldt"
preg, tenk Magazine-sounden, så skjønner du hva jeg vil fram til.
Hva De Press egentlig ville formidle er temmelig uklart, da de fleste
intervjuer med Nebb denne tiden utartet til lange "filosofiske"
utlegninger om f.eks fiskepudding, som han var meget opptatt av.
Enkeltlåter som utmerker seg er hypnotisk gallopperende "Bo Jo Cie
Kochom", mektig-vakre "Moniuments" med sin statskorlignende koring,
hektende og semiatonale "Tavarish" med sitt hyperrytmiske midtparti, og
folk-pønk aktige "Kis Me Rusia".
Ett annet artig poeng med denne plata er at fotos og coverdesign er ved
Harald Medbøe, som etter dette åka inn i 15 år for narkosmugling. Så
konklusjonen får være at De Press med "Block To Block" lagde ei plate
for evigheten, og som soleklart hører hjemme i enhver platesamling. Kjøp
denne uhørt, og nyt den ledsaget av sure agurker og heftige doser vodka.
Bjarne Johansen 28
november 2005 (oppgradering) |
