Devilish Impressions
Plurima mortis imago
Conqeur Records
Cd
-
2006

   
Rock Engh Roll 29 juni 2007 |
Anmeldelse:
Polske artister har jeg ikke pirka så ofte borti her på weben, men noen
har det jo blitt. Andrej Nebb i De Press; Gypus Chelofan i Alpine Those
Myriads!, og ikke minst det bandet som ligner mest på Devilish Impressions:
Darzamat. Vi er inne på metallområdet, men der Darzamat er
beksvart, vampyrisk, gotisk
og symfonisk svartmetall, er Devilish Impressions avant-garde proginfluert
svartmetall som inkluderer et vell av tekniske detaljer, synthvegger og
udefinerbare stemninger; de 9 lange låtene på debutskiva utgjør i sum et
utfordrende lappeteppe av organisert støy selv for trenede metallører.
Devilish Impressions er opprinnelig fra Polen, der ble konseptet født i
1998 og bandet skapt i 2000. Etter hvert har polakkene blitt mer og mer
internasjonale og de har nå base i London. Man tror kanskje at det er
smått med band fra Polen som har slått seg frem i metaljungelen, men det
er nok ikke riktig trodd. Andre band, i tillegg til nevnte Darzamat, er
ikke ukjente Behemoth, Sceptic Dog, Lux Occulta, Asgaard og ikke minst
Vader. På samme måte som her i landet så er metall en stor eksportvare for
Polen.
Selv om dette altså er bandets debutalbum er det durkdrevne musikere vi
snakker om. Bandet leverer en forestilling som gir lite rom for å tenke på
noe annet mens plata varer; det skjer noe hele tida, og det skjer noe nytt
hele tida. Bandets høye tekniske nivå er den røde tråden her, det gir dem
muligheten til å sjonglere og variere akkurat slik de ønsker.
Kreativiteten er muligens platas lille svakhet også, da det blir vel
ekstremt i perioder, der de skifter fra atmosfæriske synthpassasjer til
massive og rebelske utbrudd av gitarriff i og rundt og over hverandre så
man knapt får trekt pusten. De hopper ned fra gigantiske riffutblåsninger
direkte over på teatralske og symfoniske synthpiruetter, eller aldeles
nydelige klassiske pianotoner som i introen av låt 4, som jo leder tankene
mot helt andre musikktyper enn metal. Du blir ikke gæren av sånn musikk
som dette, men jeg tror det hjelper å være det.
En plate som lett kan bli en besettelse, og som med mange andre skiver
innen samme segmentet, så er det vanskelig å vite hvor bra det egentlig
er. Samme det, jeg vrir volumknappen mot nye høyder og banger og digger så
jeg ser mannen med ljåen i venstre øyekant. |