Patrik Fitzgerald ble født i London i 1956. Foreldrene hans var irske arbeiderklasseimmigranter. Patrik ble sanger og låtskriver, begynte å spille inn og fremføre sine låter akustisk i 1976, og er regnet for å være blant de første punkpoetene. Tekstene hans var ofte korte, sarkastiske, sosiale kommentarer, en slags miks mellom Sex Pistols' slag mot øvrighet og borgerskap i samfunnet og Bob Dylan sine protestviser på 60-tallet. Patrik Fitzgerald kunne også komme med bitende kommentarer på en vittig måte, noe som gjorde han til litt av et fenomen.

Fitzgerald kjøpte mange lp-plater hos Small Wonder Records i London, og når butikken også ble et plateselskap ga han ut sitt materiale der etter å ha fått antatt en demo. Han ga ut sine 3 første ep-er på labelen, som "Safety pin stuck in my heart", utgitt i 1977, som Patrik kalte "a love song for punk music". Patrik gjorde mange punkopptredener i London på denne tida og fikk også supportjobb for The Jam. Deretter ble Patrik signet hos storselskapet Polydor, som ga ut hans første skive, "Grubby stories" i 1979, da med flere kjente punkmusikere i backingbandet, før Polydor mistet interessen og Patrik begynte å skrive mørkere og dypere tekster. Patrik fortsatte å gi ut plater på forskjellige selskaper og er aktuell nå om dagen med albumet "Subliminal alienation" på Crispin Glover Records.

Patrik Fitzgerald har likevel forblitt et relativt ubeskrevet blad i Norge, men det er et håp om at denne ubeskrivelig innholdsrike og mektige tributtplata vil sørge for ny interesse for en musikalsk hedersmann. Her har nemlig den sørtrønderske labelen Crispin Glover Records med Torgeir Lund og Rune Holm i spissen, Ivar Skaar for introduksjon av backkatalog, Morten Stendahl i Redroom Studio og andre gode hjelpere gjort en helt utmattende stor jobb med å få på plass en av de mest imponerende tributtplatene jeg har vært borti. Egentlig er det vel snakk om et helt nytt verk, som ikke bare vekker interessen for Patrik Fitzgerald, men som samtidig introduserer en rekke nye og gamle artister på en særdeles positiv måte.

Vår Majestet, "All sewn up", er utgitt både som dobbel cd og som rød dobbel vinylutgivelse med miljøvennlig resirkulerbart pappomslag, og inneholder låter fra 32 år med låtskriving fra Patrik Fitzgerald, fra hans første demoer i 1977 til hans nye album "Subliminal alienation". Angående dette siste har jeg vel heller aldri vært borti tributtversjoner av låter som skal gis ut på artistens nye plate, men jeg har ikke helt oversikt over Fitzgeralds mangfoldige katalog, kan hende det er gitt ut en singel i forkant, men samtidig må det nevnes at noen av tributtlåtene her er laget på skjelettet til en demo. Forøvrig, litt utgivelsesdetaljer, jeg tror denne tributtplata hadde slippdato i januar for et år siden når dette skrives, mens "Subliminal alienation" var ment utgitt på våren. Om den er utgitt vet jeg faktisk ikke, men jeg tror ikke det, jeg tror den kommer ut i løpet av vinteren 2010. Det fulgte ikke med noe presseskriv her så jeg må drive litt research, og prate litt med meg sjøl mens jeg skriver.

Vel, man har trommet sammen hele 30 låter her, levert av nesten 30 artister også. Det er noen som gjør flere låter her. Det er liksom ikke hvemsomhelst som er med heller, både kjente og ukjente, de fleste stilarter innen rocken er inkludert, og alt er servert med sjel og stor innlevelse av amerikanske, britiske, canadiske, svenske, islandske og norske artister - særlig trønderske - i et nærmest grenseløst musikalsk mangfold, og i bunn ligger altså låtene til Patrik som et fjellstøtt fundament. Beklageligvis må jeg innrømme at jeg ikke har hørt noe særlig av Patriks låter tidligere, så jeg har ikke muligheten til å sammenligne med originalene, så jeg må ta utgangspunkt i det jeg hører på denne formidable godbiten. Det virker som artistene som er med her har fått full kunstnerisk frihet til å tolke Fitzgeralds låter slik de ønsker det, og resultatet må være rørende lytting for låtskriveren sjøl, der han sitter stolt og glad med en boks trøndersk Lysholmerøl i neven, i Christchurch på New Zealand, i London eller Trondheim.

Tenkte jeg skulle skrive litt om noen av låtene her. Egentlig burde jeg skrevet en bok om hver låt, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke gjør det. Well well well, sikringen under topplokket tar kvelden under første låt. Tenk deg, her har de fått selveste Motorpsycho til å samarbeide med Dead Kennedys' vokalist Jello Biafra på låta "Punch", opprinnelig fra 1982-albumet "Gifts & telegrams". Jammen hører vi ikke godeste Terry Lee Hale her også, på låta "Laughter far away", en låt som er på albumet "Subliminal alienation". På vinyl 1 hører vi ellers Betong Hysteria med sin, etter sigende, første innspilling siden 1983, og låta "Banging & shouting". Den låta var på Patriks mest renommerte verk, ep-en "Safety pin stuck in my heart", fra 1977. Tittellåta tolkes forøvrig av Israelvis. Har også lyst til å nevne Seven, som gjør en gnistrende utgave av "Trendy" her, henta fra ep-en "Backstreet boys" fra 1978. De viser at den siste skiva si ikke var noe blaff. Variasjonen holdes i hevd av blant andre britiske Benjamin Zephaniah, som gjør "Work. Rest. Play. Reggae", som gir oss nettopp reggae, litt dub, og mye feeling. Til og med Sister Rain er kalt inn til innsats, og gjør en fremragende tolkning av "Animal mentality" fra 1981-ep-en "Tonight".

Over til vinyl 2, eller cd 2 om du ønsker å ha den i det formatet. Vil samtidig minne om tekstene, som er sterke, noe mange av låtene vi får høre på vinyl 2 beviser. Sjekk for eks. ut "Paranoid ward/All my friends are dead now", som tolkes av et pionersamarbeid mellom norske The 3rd & The Mortal og britiske Attila The Stockbroker. Overraskende er det at Jackie Leven dukker opp her liksom. Han må vel regnes blant de store nå, med sin fortid i glimrende Doll By Doll og en lang solokarriere med suverene skiver. Briten gjør her "Shadow of a man" fra "Room service" cd-r fra 2001 sammen med Michael Cosgrave. Tittelkuttet på selve tributeskiva, "All sewn up", gjøres av de norske støygudene Monolithic. Ellers hører vi Lilliedugg med "No fun football", Geoff Berner med "All the years of trying" og svensken Max Lorentz, som tydeligvis har en høy stjerne i Crispin Glover-systemet, han gjør nemlig 3 låter, alle finfine saker.

Jeg har gått tom for superlativer nå, så jeg avslutter denne omtalen. Hedersmannen Patrik Fitzgerald lenge leve må!

Rock Engh Roll 7 januar 2010