Selskapet Checkpoint Charlie Audio Productions, heretter forkortet til CCAP, har kommet med en ny plateutgivelse som tar pulsen på det voksende musikkmiljøet i Stavanger. De har gjort det før også, i 2003, da de ga ut ep-en "Check#1", som var en glimrende smaksprøve på artister fra Stavanger-regionen, og juleplata "Not just another x-album", med 15 forskjellige lokale artister. "Check#1" tok for seg talentfulle artister hvor fellesnevneren var pop, mens "Pop '80 - lyden av Stavanger" er en voluminøs samling over to cd-er med både gamle og nye artister som i dag herjer Stavangerscenen, og til tross for tittelen, så finner du alt fra knallhard metal, punk og elektronika til rap, dub og saftig rock 'n' roll her.

Det burde jo vært et CCAP i hver en norsk by, for dette er en aldeles fremragende måte å få presentert lokale artister regionalt og nasjonalt. Så selve ideen er jo genial, ja et perfekt sjekketriks for å få napp på musikkglade over hele landet. Plata inneholder jo 26 låter, innen flere vidt forskjellige genre, så knapt noen vil like alt her. Likevel, jeg er blant dem som liker det meste, og jeg finner bemerkelsesverdig lite å trekke fra her, hvis jeg for eksempel ble nødt til å slette noe for å plass på en brenne-cd. Jeg kommer til å overvåke bevegelsene til flere av disse artistene fremover. Noen er jo allerede nasjonale stjerner, som Morten Abel og Kaizers Orchestra, og noen burde vært det, som ørkenrockerne i Helldorado, det melankolske poprock-bandet Melody Marshals, indiepop-sjarmørene Teeny Grownups, indiepop-sjarmørene Popface, punkerne i C.H.U.D. og metalbandet Prophetic.

Da er noen av de mest solide og spennende tilskuddene i kulturbyen Stavanger nevnt, men det er jo mer moro her, mye mer, gammelt og nytt. Pop er tydeligvis noe som fenger i oljebyen, for mens det popper opp dusinvis metalband i andre byer, er rekrutteringa innen popmusikk ikke noe problem i Stavanger. Det åpner eksempelvis med en drivende god Depeche Mode-wannabe, låta "Hard to stay alive" med bandet Attention Now. Første del av cd 1 inneholder mange variasjoner over lignende tema, og de som trodde synthrock og synthpop i alle dets former var en utdøende genre bør høre på denne plata, her er det nemlig godbiter i fleng. Bandene The Chairs og the Shock! følger opp med sprudlende og leken synthbasert pop med usedvanlig catchy refrenger. Man kan trygt si at hooks har gode oppvekstvilkår i Stavanger. Det hører vi på platas store positive overraskelse, den hypnotiserende og polareksotiske låta "Transatlantik" med Vaiping. Her får vi industriell, tyskinfluert synthpop som gir deg flashbacks til 80-tallet, eller, tenk deg en miks mellom Rammstein og Kraftwerk.

Her får vi også flott hip hop, med The Afeeliated og låta "All day". Rap, house og funk møtes i en rytmetung sak som strutter av selvtillit, minner om gode gamle Soul II Soul. En annen låt som må nevnes er "Let it go" med Eltervaag, eller skulle jeg kanskje skrevet Ryan Adams, for dette er som tatt rett ut av en Adams-plate. Dette er selvsagt et kompliment, når melodi og stemmeprakt når Adams høyde. Platas vakreste 4 minutter og 48 sekunder. Den obligatoriske sutrevokalisten finner vi i Sebastian Waldejer. Fin låt, jeg er svak for melankoli og himmelstormende melodier. I BamBam får vi en norsk utgave av Cranes, lys kvinnelig popvokal, en besettende melodi. Til slutt river jeg i en skål for Adele, og låta "Don' get me started", som er partybefengt gitarpop av det optimistiske slaget, igjen med kvinnelig vokal, og igjen et godt eksempel på at Stavanger har en underskog av artister bak de store navnene som verker etter å ta et skritt opp og frem.

Rock Engh Roll 14 februar 2009