Rockeweb
 Plateanmeldelser		          
         
         
         
  #   A   B   C   D   E   F   G   H   I   J   K   L   M   N   O   P   Q   R   S   T   U   V   W   X   Y   Z   Æ   Ø   Å
Diverse artister:
Not Psycho
Enough!? vol. 3
 Dull City Records
7" vinyl - 2006
 INNHOLD:
 Hell Crab City – Pub
Meatbeaters – Back in town
Interstater – David Lee Roth
Gazoonga Attack – Come on cunt

Alle låtene er skrevet av australske Cosmic Psychos.
Dette er vol. 3 av "a tribute to Cosmic Psychos, the best punkrockband ever", satt sammen av Mr. Dull, og denne gang er alle bandene som er med fra Australia.

 I Rockeweb: Diverse artister
 Webreferanser: Dull City Records - Dull City på MySpace -
 Hell Crab City - Meatbeaters - Interstater - Gazoonga Attack
CHEERS to the legendary COSMIC PSYCHOS!!
Thanks for the inspiration for all those bears...

Jeg har begynt denne omtalen med å høre på plata ganske mange ganger, noe som dessverre blir mer og mer uvanlig blant rockeskribenter med deadline hengende over seg, he he. Det er fin trim, for den må snus ganske ofte, særlig hvis du er i en annen etasje enn platespilleren når du hører på den, for eksempel nettopp annen etasje.

Meanwhile back in Australia...

INNHOLD

HELL CRAB CITY innleder. Nå har jeg hørt det navnet også. Det er alltid litt spennende hver gang man setter på en 7-tommers-ep sånn i forhold til åssen hastighet den skal snurre rundt på. Om det skal være 33 eller 45. Det er ikke bare Motorpsycho som driver med sånne stunt for å lure lytteren. 33 på ene sida og 45 på andre sida. Men Hell Crab City, som altså i likhet med de andre banda på denne ep-en er fra Australia, har valgt en litt original vri. Plata går på 33, men låta "Pub" høres ut som om den skulle gått på 45. Men det er bare i starten. Dem kødder med deg. Låtene til Cosmic Psychos skal man egentlig ikke kødde med, de er nemlig noe av det bedre rocken kan bla opp. Derfor er det jo ikke så lett å tryne helt når man er et garasjerockband hyra av Mr. Dull for å lage en tributeutgave av en psychos-låt. Men det denne serien på foreløpig 3 ep-er har vist er at samtlige band gjør det motsatte av å tryne, de løfter låtene opp til nivået til originalen og tilsetter dem såpass mye personlig særpreg at vi får et nytt verk, som er helt uimotståelig. Hell Crab City er ikke noe unntak. Denne Sydney-kvartetten - som i tillegg til å være influert av Cosmic Psychos også refererer til skandinaviske Turboneger og The Hellacopters som inspirasjonskilder - startet opp i 2003 og består utelukkende av voksne gutter med sorte solbriller på nesa, nesten. Navnene er såpass kreative som "Grogan", Rob Buttery, Dani Danger og Al Creed. Disse 4 leverer med låta "Pub" svett, muskuløs garasjepunk som rocker i gang Dulls tredje tributeskive med psychoslåter på en fortreffelig måte.

MEATBEATERS fra Adelaide fortsetter øset fra down under. Trioen ble dannet i 2001, men har med tida blitt en kvartett og navnene de fikk utdelt ved fødselen var Slammin Stan, som spiller gitar og synger; Kid Ock, som også gjør det; Splodge, som spiller på batteriet; og Jugsy Petersen, som spiller bass. Sistnevnte har et nordisk navn og ser ut til å være et kvinnfolk hvis man skal dømme etter bildet av a på MySpace-sida til bandet. Meatbeaters må være tidenes julegave for de som liker både Cosmic Psychos og Motörhead, for bandet er en perfekt krysning av de to. Med den lyden som Dull produserer på platene sine så snakker vi om et stykke musikk som gjør deg svimmel av glede. Og låta heter "Back in town". Jeg bare sier det.

Så snur vi den gule plata til Mr. Dull fra Vadsø igjen og igjen...

INTERSTATER mistenkes for å være det mest erfarne bandet på denne plata. Vi må helt tilbake til 1988 for å finne starten. Bandet kommer fra Melbourne og består av to kvinner og tre menn, som heter: Mick Bunworth, vokal, Merinda Beasley, bass; Matt O'Bryan, gitar; Cory O'Bryan, gitar; Paul Battifora, trommer. De ga ut sitt debutalbum i 2005, "Martyrs and freaks", og er i siget om dagen. De har for eksempel vært support for det glimrende US-bandet The Dwarves og har startet opp den prestisjetunge "Falls Festival". At de har valgt den sterke låta David Lee Roth som sin greie tyder på god smak. Lee Roth var tidligere sanger i fryktinngytende gode Van Halen før han startet en litt tammere sologreie, men hans kvaliteter som hardrocksanger i Van Halen står til terningkast 6, i alle fall hvis vi legger de første skivene til bandet til grunn for vurderinga. Men dette handler jo om hvordan Interstater gjør "David Lee Roth". Og bandet drar girspaken tvers gjennom gulvet og gynger og rocker seg hemningsløst og bekymringsfritt gjennom en av psychos mest kjente låter.

GAZOONGA ATTACK leverer den tøffeste låten på hele den triple samlinga til Dull. Og de har med låttittelen "Come on cunt" levert en helt grei kommentar til spørsmålet om hva menn tenker på 24 timer i døgnet - synes nok de 4 jentene i Gazoonga Attack. For det tøffeste bandet i serien inneholder altså 4 damer: Elea Kilbride, vokal, bass; Renae Drumface, trommer; Serinda Eeeek, gitar, vokal; Tamara, vokal, gitar. Bandet ble dannet i Brisbane i 2001 og spiller det noen elsker å kalle pussy punk, men buzzy oz music, extreme grrrl rock og garasjepunk er også helt greie merkelapper. Bandet har foreløpig bare gitt ut en ep, "Your girfriend is shit", fra 2002, og vi har derfor mye å glede oss til fra den kanten. Låta "Come on cunt" er så gjennomført dritbra at jeg blir helt ør i toppen. Når damene synger og korer - kåmm åån kønnt - er det som du smelter sammen med musikken og flyter på en rockebølge som ikke stopper før et drivende godt gitargroove får deg ned på landjorda igjen. For en verdig avslutning på dette prosjektet til Mr. Dull - og takk til den mannen som finner så totalt geniale band der everybody knows this is nowhere, som Neil Young kanskje ville sagt i sakens anledning. Ja, for å komme med et ønske i den retning - tenk om Dull kunne finni band som tolker Young som som Gazoonga Attack tolker Cosmic Psychos! Oj oj oj...

Vi har vel ikke lov til å forvente mer moro nå, dette koster nok Mr. Dull massivt med tid og penger - men det er lov å håpe!

Rock Engh Roll 25 mars 2007
Diverse artister:
Not Psycho
Enough!? vol. 2
 Dull City Records
7" vinyl - 2006
 INNHOLD:
 Lothar (Finland) – Supervixen
Jerry Spider Gang (Frankrike) – Can't come in
Spank My Jones (Finland) – Crazy woman
The Dry Retch (England) – Rain on you

Alle låtene er skrevet av australske Cosmic Psychos.
Dette er vol. 2 av "a tribute to Cosmic Psychos, the best punkrockband ever", satt sammen av Mr. Dull

 I Rockeweb: Diverse artister
 Webreferanser: Dull City Records - Dull City på MySpace -
Lothar - Jerry Spider Gang - The Dry Retch - Cosmic Psychos - Spank My Jones
Uerstattelige Mr. Dull i Vadsø har satt sammen nok en bulldozerpunk-ep med Cosmic Psychos-låter! Selvsagt er det på vinyl. Selvsagt er det en 7-tommer. Det er uhyggelig hyggelig at gt-john har klart å samle sammen enda flere band til å gjøre Cosmic Psychos på sin egen uhelbredelige måte. Og på vol. 2 har han henta band både i Frankrike og England, og selvsagt Finland, som er garasjepunkens nye hjemland, he he. Det er bortimot komplett umulig å ikke la seg rive med av den entusiasmen Mr. Dull har for Cosmic Psychos og garasjepunk, og kanskje er det lett å glemme at Mr. Dull ikke bare gjør Cosmic Psychos og garasjepunk kjent for flere, men han bidrar i høyeste grad også til at band man med stor sannsynlighet aldri ville hørt om blir dratt frem fra undergrunnen. Det er en liten mulighet for at jeg er farget av entusiasmens rus akkurat nå, men jeg merker at jeg har en trang til å påpeke at denne plata faktisk er bedre enn førsteutgaven også, utrolig nok!. This is what you get this time babyyy!

INNHOLD

1- LOTHAR: "Supervixen" - Finsk nitroglyserin, eller som de selv kaller seg: "A divine finnish rock 'n' roll machine". Søker du på nettet etter Lothar finner du for det meste sider om den gamle tyske fotballspilleren Lothar Matthäus. Det er på tide den gamle ballsparkeren blir skjøvet ned fra Lothar-nettsøktoppen og overlater plassen til et fertilt finsk rockeband. Bandnavnet er tatt fra en figur i komikkserien Mandrake og bandet har gitt ut 3 mini-cd-er på Lorna Records siden de startet opp i 1997. Platene er gitt ut i 2001, 2002 og 2004. Bandets medlemmer heter Järvinen, Nieminen, Saxlund og Virtanen. Det var med en Jokela på orgel, rhodes og synth også, men han har tydeligvis slutta i 2003, ifølge hjemmesida. Likevel er det tangentbanking på låta, så det kan hende det spøker her. Disse 4 har fått gleden av å åpne denne rakettplata med en ganske melodisk sak. Refrenget sitter etter et par høringer og gitar og synth/rhodes-riffet er lett å memorere. Det går til og med an å nynne refrenget, men det går selvsagt ikke på bekostning av den råtne garasjelyden. Vel, råtten og råtten fru Per, bedre garasjelyd har jeg nesten aldri hørt. Det freser og buldrer så det er en sann fryd! Jaggu har de fått plass til en lang og sugende solo på slutten av låta også. Om bandene plukker ut låtene sjøl eller om Mr. Dull gir dem noe å tygge på vet jeg ikke, men uansett er "Supervixen" en av de helt store Cosmic-låtene! Kan tenke meg det er et norsk jenteband som også har hørt den låta noen ganger.

2- Jerry Spider Gang: "Can't come in" - Vi reiser til Frankrike, men ikke med fly, båt, bil, kamel eller buss. Neida, vi gjør et musikalsk kenguruhopp til et land som jeg for min del ikke tenker på så ofte i garasjesammenheng. Dumt av meg sikkert, for Jerry Spider Gang er sikkert ikke aleine om å bombe deg til en flatpakke med dampveivalsgarasjepunk. Bandet er så rått og primitivt som det er mulig å få det servert på plate. Vokalen er mikset lavt i lydbildet, men gitarsoloen er også her helt umenneskelig bra. Dette er sykt bra, og man kan jo spørre seg om hvordan verden hadde sett ut hvis disse gutta hadde slått seg gjennom lydmuren før 1977. Dette er altså et pottetett råmelkbesudla fransk band som har holdt på en stund, og selv om de spiller så grønnjævlig at gamle fruer på Slemdal skvetter i vinkel i reine redselstokter så har dem tidenes mest rotete hjemmeside. Det er en uoversikt av dimensjoner der over utgivelser, videoer, sideprosjekt og nye og gamle konsertdatoer. Men de er selvsagt tilgitt allerede. Uansett består bandet av 4 go go gorillaskurrende monstre ved navn Lo' Spider, Mars, Speedy og Mighty Yo, som alle har svart sjøverøverlapp over øynene sine på bildene av dem på hjemmesida.

Så snur vi den nye svarte flate runde moroklumpen fra Mr. Dull...

3- Spank My Jones: "Crazy woman" - Nok et finsk band, og nok et lapplandorkester som renser øretrompetene dine for mark og andre antidelikatesser. Bandet har nylig fått hjemmeside og markerer det med å vise seg frem fra sin beste side. Bildene minner om de vi så fra Nirvana's første konserter, med bandmedlemmer vilt hengende over sitt eget utstyr og folk i salen. Musikken er deretter. Og akkurat i dette øyeblikk fanget hjernecellene min opp signalet som forteller hvorfor vol. 2 er gummistøveltuppen bedre enn vol. 1: Gitarsoloene! Også i "Crazy woman" tupper de garasjerølpet rett framover med livet som innsats og den som ikke er med er i mot!? Den som har skrudd lyd her har skjønt det! Spank My Jones er som et misforstått New York Dolls på warp-hastighet! Husk at det ikke nødvendigvis er country selv om det lukter hest og har cowboyhatt på huet, samtidig kan man heller ikke ta det for gitt at det er garasjerock hvis det lukter råte i dusjen i kjellern.

4- Th Dry Retch: "Rain on you"  - Akkurat da jeg hadde bestemt meg for at Finland var verdens garasjerockhovedsete slår et britisk band inn tenna mine med overlydstrøkk. Los Raw Gospels fra London sitter fremdeles friskt i minne og her kommer nok et band med like enormt potensial. For å gi deg en liten pekepinn på hva vi snakker om så kan du tenke deg en garasjeutgave av Queens Of the Stoneage. Gitariffet er pur Stoneage bokstavelig talt og fuzzdrivet spiser seg innover hjerne og kropp som en rullende tordenbille på veg mot illeluktende føde. Og selvsagt er gitarsoloen på denne låta aldeles fremragende. At stygg lyd kan være så deilig er helt reality. Det blir som å klø seg på et myggestikk; det er kjempedeilig og vondt på en gang, og det vil bli verre jo mer du klør helt til du blør. Det jeg vet om dette bandet bortsett fra at de er britiske får plass i en liten setning, men jeg har fått med meg såpass at de kommer fra Liverpool og ofte blir titulert som et surfpunkband. Hvor surf kommer inn i bildet er litt mer uklart etter det jeg hører, for jeg synes de minner mer om et regelrett stonerpunkband i garasjerockoutfit. Et støkke ut i låta kutter de ut turbodriven for ei beite og senker skuta ned i hvilepuls. Bare gitaren brumler litt, før noen hensynsløst feite trommer bygger opp undertrykket til det eksploderer i en saus av gjørmete fuzzpunk. Den fjerde og siste låta satte kronen på verket for min del. Bedre blir det ikke. I alle fall ikke før vol. 3 er fortært. Den plata er også i hus, så nå kan jula bare komme. Kikk innom denne adressen for oppdatering om det volumet ved anledning. Øs pøs rock og rull inntil!

Rock Engh Roll 18 desember 2006
Diverse artister:
Not Psycho
Enough!? vol. 1
 Dull City Records
7" vinyl - 2004
 INNHOLD:
 The Mormones (Norge) – Allright tonight
Bad Preachers (Belgia) – Custom woman
Sloggy (Luxembourg) – Lost cause
Superhelicopter LTD. (Tyskland) – Down on the farm

Alle låtene er skrevet av australske Cosmic Psychos.
Dette er en Psychos tribute-ep, satt sammen av Mr. Dull

 I Rockeweb: Diverse artister - The Mormones - Sloggy
 Webreferanser: Dull City Records - The Mormones -
Bad Preachers - Sloggy - Superhelicopter LTD -
Cosmic Psychos

De australske bulldozerpunkerne Cosmic Psychos herjet vilt på 80-og 90-tallet. Garasjetrioen har vært kolossalt viktige for mange band, mennesker og bikkjer helt frem til våre dager hvor vi har vippa over til et nytt årtusen. Ikke minst har de vært viktige for Mr. Dull i Dull City Records i Vadsø, eller Geir Tore Johnsen, som hans mor og far kalte han.

Mr. Dull har gått gravid i mange år med en besettende tanke i huet: Han ville lage en tribute-skive til dette hemningsløse bandet fra down under som dreit i penga bare det var øl nok.
Han hyra 4 garasjerockband fra 4 land til å tolke 4 låter av The Psychos. Resultatet er "Not Psycho Enough vol. 1", som hadde slippdato på høsten 2004. Utgivelsen er samtidig Dull City Records' nr. 10 på 10 år. Alle må øyeblikkelig sprette champagnekorken og hive innpå fludium i beste Cosmic Psychos-tempo og feire!

De som tror garasjerocken tilhører anglofile eller angloamerikanske miljøer må altså tro om igjen. Australia står sterkt, det samme gjør flere kontinentale europeiske land, som mor Norge, Tyskland, Nederland, Frankrike, Belgia og lille Luxembourg, og i Finland fins masse sanseløse garasjeband, som vil bli med på en vol. 2-utgave i dette, som forhåpentligvis blir en lang serie fra Vadsø-ildsjelen. Men, her litt om det som eksisterer på denne utgivelsen, og som du kan få tak i ved å sende en mail til Mr. Dull.

INNHOLD

1- THE MORMONES: "Allright tonight" - En overraskende seig og groovy versjon fra disse kruttlappene fra Lillehammer. Visste ikke at disse kunne spille så langsomt. Simen & Morten Mormone har nå gitt ut 2 album, men de gjør her en versjon av denne ekstremt diggbare Psychos-låta som tangerer det beste de har gjort på skivene sine. Noen synes det ok å høre Christer Sjøgren tolke Elvis, noen synes er ok å høre James Last sine orkestrerte versjoner av de største Abba-sviskene. Jeg synes det er ok å høre disse halvgale sprettmusdokkene fra OL-byen radbrekke en Cosmic Psychos-klassiker. Kom dere tilbake til Dull City gutter! Sjekk den fete lyden!

2- BAD PREACHERS: "Custom woman" - Jeg har nå gudskjelov meldt meg ut av statskirka, men den gang jeg sto til konfis hadde jeg en beskjegget prest som i attityd kunne minne om denne forrykte gjengen fra Belgia. Trioen gjør en hinsides oppharva dobbelmixversjon av låtene "Custom woman" og "Crazy woman". Dette er sugende wha-wha garasjepunk som krever å bli avspilt på full guffe. Sannsynligvis ep-ens tøffeste spor dette, for her er det ikke snakk om tannløs svada ala Trond Granlund eller Postgirobygget, men om potent illsint gitarøs som pisker ørekanalene reine for luftekskrementer.

3- SLOGGY: "Lost cause" - Verdens cooleste søskenrockepar dette, milevis tøffere enn The White Stripes (he he)! Vivian synger de fleste mannfolk langt ned i bootsa og Carlo supplerer med instrumentkræsj fra en annen og mer rocka planet. Luxemburgerne massakrerer her låta som i dette tilfellet har blitt "He's a lost cause", og parkerer bevare meg vel alle feterte overbetalte rockere som tror de rocker. Duoen har en 7" ep på Dull som er omtalt tidligere i denne weben.

4- SUPERHELICOPTER LTD: "Down on the farm" - Nils Westphal er en institusjon i tysk punkverden og han har vært med i flere band før superhelikopteret. Nils og de andre gir oss her en lydorgie hvor punk og garasje er smeltet sammen til en uimotståelig helhet og de klistrer denne Psychos-låta fast i nærmeste tapet som en oppspist amfetaminslange (jamfør en tittel på et Psychos-album).

Vel vitende om at alt jeg skriver kan bli brukt mot meg har jeg skrevet så mye som mulig om denne gigantiske utgivelsen fra Dull City Records. Det fine med at digge band gjør digge versjoner av digge låter på vinyl, i dette tilfellet Cosmic Psychos, er jo at man får egentlig 3 versjoner av låta - hvis man vil: Man får originalversjonen, man får tribute-versjonen, og, hvis en vil ha det ekstra gøy, så kan man sette spilleren på 45 rpm eller 33 rpm og få en raskere eller tregere versjon av låta. Like tøft er det uansett!

Rock Engh Roll 3 mai 2005