Fucking Northpole Records står også bak utgivelsen av denne oppfølgeren hvor det bare er Jef og Goldenboy igjen av de opprinnelige fem. Men fire nye band har kommet til. Nemlig Manheads, Sadie Hawkins Dance, Smzb, og No Torso.

Først ut er Jef fra Os, som spiller sin punk med overbevisning. Eller, punk og punk.. Her er assosiasjonene mange. Kim Deals band The Breeders, Sleater Kinney, Sonic Youth, og muligens en litt nasty utgave av New Pornographers.

I hvert fall er dette tilfellet med den kvinnelige vokalisten, som gjør en fabelaktig innsats i for eksempel spor nummer to, He Knows, He Hears. Jeg tenker med ett på Neko Case, og en ting som får meg til å tenke på Neko Case er en bra ting. Bandet drar også tempo ned litt på deres tredje spor, Your Man, Your Voice, som ellers er drevet frem av en særdeles tungtrullende bass. Som en siste utblåsning, og takk for seg, trøkker Jef ut R.a.m.o.n.e.s., den gamle Ramones klassikeren, og takker dermed for seg med et kanontøft punktum som sitter igjen i hukommelsen. Glimrende.

Neste band på plakaten er Goldenboy fra Bergen. Goldenboy er skreddersydd powerpop med et røft punka uttrykk. Musikk som treffer meg midt i hjertet.

Det er lett å få assosiasjoner til flere gode band her, men jeg føler ikke det er så veldig interessant å liste dem alle opp. La meg bare si at Goldenboy leverer det sterkeste inntrykket på denne samleren, og da spesielt i deres første låt, spor nummer fem på CDen, The Challenge. Dette er klassisk og grom powerpop. Bånn gass med gitarene, popteft til tusen, og et slags “rett i øra” allsangsrefreng det er umulig å forholde seg likegyldig til. De andre låtene Goldenboy serverer holder også høy standard, og for undertegnede var det nok først og fremst disse som vekket min interesse aller mest.

Manheads er også fra Os, og neste band ut på Punk In disguise vol 2. Dette er mer som et slags tungt, og kontant rockeband å regne. Kjappe riff, tung tromming, og en mer fremtredende vokaljobb. Men på tross av tight og tøff lyd klarer aldri Manheads å imponere meg nevneverdig. Men de skal ha igjen for å lage helvetes mye lyd! Bandet er kanskje også det mest utypiske punkbandet av de seks. De har jo til og med rydda plass til en og annen gitarsolo!

Sadie Hawkins Dance er bandet som får i oppgave å pirre interessen min igjen, men klarer det aldri. Dette bandet er fra Storbritannia, og spiller en slags punkvariant med tradisjonelt punka sound, men med en kvinnelig vokalist, som det virker som aldri helt faller på plass i bandets lydbilde.

Hun synger i og for seg greit nok, men jeg føler liksom aldri at musikken og vokalen treffer samme målskiva. Det er for så vidt ikke så veldig farlig heller, for spør du meg mangler Sadie Hawkins Dance gode nok låter til å imponere.

En ting folka bak Punk In Disguise skal ha ros for er det veldig varierte uttrykket de har valgt å gi denne samleren. Fra powerpopaktig grompunk, til Smzb, et überslemt kinesisk(!) band som lirer av seg den ene låta mer aggressiv enn den andre i et skikkelig tradisjonelt gammelpunk/hardcore landskap hvor artister som Black Flag og deres like har operert i tidligere, og de klarer å komme seg gjennom det hele med æren i behold. Dette er virkelig tøft, om ikke i så altfor lang tid, så treffer i hvert fall alle bandets tre låter her innertier, og Smzb fremstår definitivt som et av de mest spennende banda på denne skiva, sammen med Goldenboy, og kanskje også Jef.

Fra Kina til Bærum. Siste band ut er nemlig Bærumsbandet No Torso, og også her får vi presentert en ny avart av punken, nemlig skapunken. Skapunken kjennetegnes jo gjerne med blåsere, og den noe spesielle måten å traktere gitarer på. Dette er også forholdsvis festlig, men ikke veldig interessant.

Faktisk har jeg litt problemer med å høre mye ska, men bandets tre spor her er helt OK, verken mer eller mindre, og forholdsvis betegnende for skapunken generelt. Du blir aldri spesielt overrasket, og bandet viser i bunn og grunn aldri frem noe du ikke har hørt før, men det er definitivt trivelig å høre på.

Vel, det var alle banda som er representert på Punk In Disguise Volume 2.

Plata kan du få kjøpt på bandenes konserter, eller du kan besøke Fuckin Northpole Records hjemmeside. Alt i alt en helt OK skive som funker best som en smakebit på unge og ferske band i punksjiktet i Norge, bedre enn den fungerer som noe sammensatt album.

Rune Riff 23 juli 2005
--------------------

LAME DUCKS




MCDOLLY

-------------- Lenker

FUCKING NORTH POLE RECORDS
GOLDENBOY
GREENLAND WHALEFISHERS
JEF
MCDOLLY