Diversion Blue
Pleasureville
Yellow Snow
Records
Cd
-
2002
  |
|
Diversion
Blue fra Tromsø leverte tidligere i år to talentfulle ep-er. De
skulle rydde land slik at "Pleasureville" uten motstand kunne
skli bekvemt inn i øregangene til mange norske platekjøpere. Men så
viser det seg at "Pleasureville" ikke ligner på ep-ene i det
hele tatt. For der ep-ene var en verden full av assorterte musikalske
godbiter i alle regnbuens farger, er "Pleasureville" lite
variert.
Diversion Blue har i stedet levert et intelligent
popalbum, bestående av poplåter som ikke sitter rett i fletta
umiddelbart, men som sakte mater seg inn i minnesentralen, akkompagnert
av sax, litt rufsete gitarer, orgelbrus og flerstemt sang. Du vet du
liker plata tredje gang du spiller den, men når du skal sette på den
spesielle låta som skal sørge for allsang på verandaen så vet du ikke
helt hvem du skal sette på.
Saxen til Hansen gjør "Tomorrow" til en av årets låter.
Samme med "Bullshit lines" - med sin rullende lokomotivrytme og
herlige orgeltoner. "Henry hippo" starter med en maskinsynth
jeg egentlig hater, men så kommer Sverre inn i bildet, og plutselig
drar låta seg inn i et fint "Thomas-Alsgaard-i-form"-driv.
Plata som helhet gror litt i forskjellige retninger etter den tredje
gjennomspillingen, likevel, det som skiller bandet
fra hopen er først og fremst tre ting: stemmen til Sverre Stenersen,
de mest vellykkede låtene til Sverre Stenersen og saxen til Hans V. Hansen
- men det holder altså ikke helt hjem.
At Lars "Motorpsycho" Lien produserer bidrar nok en del til at
plata får et preg av progrock fra tid til annen. Mens man sitter og
periodevis koser seg med skiva får man tid til å lese litt av skrifta i
tekstheftet også. Man gleder seg over at det er vedlagt tekster her.
Ikke dårlig, og nok en liten stjerne i hatten til Diversion Blue.
Tromsø kommune har vært med på å sponse skiva. Kulturhøvdingene i
"Nordens Paris" har/hadde tydeligvis tro på bandet.
Rock Engh Roll 27
desember 2005 (oppgradering) |
Diversion Blue
Butterflies
Yellow Snow Records
Ep
-
2002
|
|
Sverre
Stenersen?
Frontfiguren i Diversion Blue heter
det samme som en legendarisk kombinertløper fra 1950-tallet. Siden
begge kommer fra geografisk samme område blir jeg nysgjerrig. Ifølge
nettutgaven av Nordlys er skilegenden Sverre Sterersen bestefaren til
Sverre Stenersen i Diversion Blue!
Artig.
Hvorfor sto ikke det i presseskrivet?
Diversion Blue holder til i Tromsø, og spiller diskret rock med lite
lys og mykje varme. (Eller
noe sånt.)
Tipper disse folkene kanskje liker The Band, Flaming Lips, Low, Rufus
Wainwright og Pearl Jam. Gitarbasert
poprock heter stilen deres på offisielt hold. Men,
er dette egentlig pop?
For meg er pop noe lystig, mens Diversion Blue henger noe med hodet.
Vokalist Sverre Stenersen har en stemme med et lengtende melankolsk
uttrykk.
Et åpenbart talent. De 4 låtene
på "Butterflies ep" går i litt forskjellige retninger. På tittelsporet "Butterflies",
serveres 60-talls orgelbruspop med
sax, og et noe militært mellomspill. (Bardufoss?)
Platas høydepunkt! Bruken
av sax kler bandet.
Denne låta blir forøvrig (som den eneste låta fra denne 4-spors ep'en)
også å finne på Diversion Blue sitt kommende album "Pleasureville".
Kutt 2 ("Lies") er platas svakeste kutt. En heller pregløs
ballade ala Pearl Jam. Mens
kutt 3 ("My next best friend")
bygger
seg opp til et nesten Madrugada-lignende klimaks med dertil tilhørende utløsning (etter
en forsiktig start). Ep-en
avslutes med en bra akustisk sak ("Tomorrow") som
(av alle ting) bringer tankene i retning Motorpsycho. Men, det er
kanskje ikke så rart det skulle ende slik. For
plata er produsert av Lars Lien, kjent for sitt samarbeid med nettopp
Motorpsycho.
Karakter? 1. hektoliter
mussa på stampen!
Per Opsahl 27 desember 2005 (oppgradering) |
Diversion Blue
Do it
Yellow Snow Records
Ep
-
2002
|
Diversion
Blue fra Tromsø
slipper sin andre ep på kort tid som
en smaksprøve før albumet "Pleasureville"
slippes seinere i høst. I august 2002 er det forøvrig ett år siden de
slapp albumdebuten sin, "About time".
Diversion Blue
er et produktivt band med høye ambisjoner, de turnerer mye og spiller
kun egenprodusert musikk. Likevel, de har valgt en musikkgenre
som ikke er veldig alternativ, for å si de mildt. Gitarbasert poprock
spilles av fryktelig mange norske band nå om dagen. Diversion
Blue er derfor avhengig av å gjøre noe alle de andre ikke gjør for i det
hele tatt å bli nevnt i media eller bli spilt i radio.
De viser fra tid til annen en meloditeft og
kreativitet arrangementsmessig som er uvanlig med tanke på at de
egentlig befinner seg helt i begynnelsen av sin karriere. Femlingene fra Tromsø
bruker blant annet sax og klokkespill med stort hell. "Do it ep"
starter med den eneste låten som vil bli å finne på albumet. "Do
it" er en sterk
melodi som krydres av fabelaktig tromming av 22 år gamle Fred
Yngve Eliassen,
og en flott gitarsolo av Sverre Stenersen, som er
selve nestoren i bandet, og som skriver alle låtene. En mann for
fremtiden.
Variasjonen på plata er stor og "Vidar Meum hate song" er
en aggressiv powerpop-sak. Tekstmessig er de jo også på høyde når de synger om den (tidligere) Braathen
sjefen med snert og ironi. En låt som kan bli en gjenganger på P3.
Jeg skal i alle fall spille den i mitt program i Radio
Rjukan.
Som Neil Young-frelst legger jeg spesielt merke til siste låta på ep-en, den feiende
fine "Looking at you".
Den starter nesten som "The Needle ande damage done", eller er det "Tell me
why"?
Låtene er nevnt, saxophonen er nevnt, sologitaren er nevnt, variasjonen er
nevnt, men Stenersens
stemme er ikke nevnt, foreløpig. Mannen har nemlig all grunn til å
være fornøyd med stemmen sin. Den passer like godt på de raske som de
langsomme låtene, og best av alt på nydelige "Looking
at you". Utleverer
han enda mer av seg sjøl kan dette virkelig bli bra. Jeg gleder meg til
"Pleasureville".
Et apropos til slutt: plata er utgitt på Yellow
Snow Records i Tromsø.
Gadd vite om de har tatt det navnet fra Frank
Zappa's "Don't
eat that yellow snow"
fra albumet "Apostrophe".
Rock Engh Roll 27
desember 2005 (oppgradering) |
|
