|
Dominic er en kvartett bestående av Dan Ove, Richard, Ruben og Øyvind.
Sammen spiller de hardcore i landskapet til Silence The Foe og JR Ewing.
To norske band som har gjort det godt innenfor en smal sjanger sett med
norske øyne. Nå ser det dog ut til at denne sjangeren ikke lenger er
like smal her til lands, og i sentrum av begivenhetene: Trondheim.
Fra før av har vi hørt tidligere nevnte Silence The Foe, og vet hva dem
står for både musikalsk, og ikke minst kvalitetsmessig. Med dem, og nye
up-and-coming band som Dominic og Desperado, ser det ut til at Trondheim
er sentrum for en liten hardcore-revolusjon i Norge. Alle disse banda er
nemlig flinke til å ta til seg, og til en viss grad også videreutvikle,
kvalitets-hardcore fra utenlandske storheter som Refused og Blood
Brothers.
Disse
to banda må nevnes som en form for grunnleggere av en ny og mer moderne
form for hardcore som er mye mer melodiøs, spennende, og
eksperimenteringsvillig enn tidligere. Refuseds klassikeralbum fra 1998
het jo også ”The Shape Of Punk To Come”, med andre ord hadde folka i
sjangeren antakeligvis allerede da sett seg lei av en altfor snever
uttrykksform og var klare for noe nytt.
Som
tidligere nevnt er det å videreutvikle sjangeren, og måten låtene blir
fremført på, ofte et kvalitetstegn i hardcore miljøer. Her mislykkes nok
Dominic noe. De spiller heller en slags avart av musikken til
Oslo-baserte JR Ewing, men det gjør ingen verdens ting, for de gjør det
bra! Dead Letter Records lot seg imponere allerede etter lydsjekken da
de inviterte bandet til å gjøre en gig for seg. Det førte til at gutta
fikk platekontrakt, og fikk muligheten til å gi ut denne Epen, som for
øvrig består av fem kruttsterke spor.
Musikken deres er i bunn og grunn veldig bundet til tradisjonene, med
hard musikk i brå ”svingninger”. Raske temposkifter og utblåsninger
kjennetegner hardcore og brutal punkrock. Der føler jeg at gutta i
Dominic vet hva de holder på med, og hvor de vil. Her er det rett og
slett hardcore for alle penga.
Vokalist Dan Ove har også en utrolig bra stemme som kler bandet, og som
står godt til sjangeren. Bandet lyder tight, og brutalt, og de fleste av
ingrediensene for et helvetes bra rockeband er tilstede. Det er så man
kunne tenke seg å høre mer av dem. Det er nemlig litt vanskelig å
bedømme skiva siden bandet ikke har gitt ut noe man kan sammenlikne med.
Men det lyder spennende og lovende der det smeller, braker, skrikes,
hvines og brøles.
Hvis bare Dominic
klarer å snekre like bra låter, med en litt tydeligere variasjon i
låtmaterialet, og større trang til selvutvikling, så kan det bli
spennende å følge dem på en eventuell fullengder.
Av Rune Riff 4 september
2004 |
