Duckwalk Chuck
Comin' out blastin'
Dead Hippie Records
Cd -
2005
Rock Engh Roll 16 mai
2006 |
Duckwalk Chuck:
Reid M. Gramstad, vokal
-
Kjetel A. Idland, gitar
- Håkon "Pastör"
Rønneberg, gitar -
Arvid "Mothörsen" Thorsen, bass
-
Håvard Moe, trommer
Genre:
Norsk
Hardrock
-
Boogierock
-
Fast Forward Rock 'n' Roll
I Rockeweb:
2005
Webreferanse:
Duckwalk Chuck
Anmeldelse:
Duckwalk Chuck er et
drittøft navn på et band. Andre tøffe bandnavn som sannsynligvis ikke er i
bruk er "Sitting Bull & His Smoking Dynamites", "Salg!", "9.90-tilbud" og
"Sandnes Er Norges Dansbandhovedstad". På grunn av tilfeldig kopulering
ble bandet Duckwalk Chuck unnfanget i Sandnes, Stavangers sørlige
lillebror i Rogaland. At de kalte bandet Duckwalk Chuck er nok derimot
ingen tilfeldighet, for hvis man ramser opp hvilke personer i rocken som
har vært kjent for å utføre "the duckwalk" vil man straks tonene til
Sandnes-bandet siver ut av høytalerne gjenkjenne lydfrekvenser man har
bænga til på fest siden man var borgerlig konfirmant.
Smilet strekker seg mot ørene, foten begynner å dunke, og manndommen
beveger seg i rein ekstase forover mens minnene fra gamle dager fyller
tankesentralen - det er gitt på forhånd at du kommer til å sjekke opp
hvilke plater du fremdeles har i samlinga av Backstreet Girls, Ac/Dc,
Saxon, Motörhead, Chuck Berry, Led Zeppelin, The Rolling Stones, Gluecifer,
Faces, The Black Crowes og...et nytt norsk tilskudd til stammen, megafete
The Carburetors fra Oslogryta. Den latterlige teite duckwalken ble
forøvrig først patentert av Chuck Berry, deretter Angus Young i Ac/Dc, og
sannelig har ikke Paul Quinn i Saxon også sementert moroa.
Duckwalk Chuck har fire år bak seg i gamet. De har gjort fra seg på endel
lokale buler, øvrig vestland, og i Oslo. De har spilt sammen med tidligere
nevnte Backstreet Girls, Bronco Busters og Ingenting. Partybandband så det
renner over alle sammen. Akkurat party er riktig ord for å beskrive
musikken til Duckwalk Chuck; dette er nemlig rein moro. Det finnes ikke en
eneste tone eller et lydsignal på denne plata som kompliserer ting. Det er
perfekt musikk for folk som raver rundt i lokalet hvis eneste mål for
kvelden er å ha det gøy.
Plata er spilt inn og produsert i Vranglyd studio av Daniel Vrangsinn og
mastret i Real Noise studio av Vrangsinn og Arvid Tjelta. Lyden er ikke
spesielt bra, bandet har ikke fått noe platekontrakt ennå, men det trøkker
og freser godt nok til at du blir rivd med. For akkurat som The
Carburetors så har Duckwalk Chuck noen skikkelig feite låter innimellom,
som gjerne blir ledsaget av møkkete garasjeriff og rå vokal. Duckwalk
Chuck speller saktere enn The Carburetors, men det er egentlig samme
greia, bare at Duckwalk Chuck er mer primitive, rølpete, det høres ut som
de var på fylla når de spelte inn denne plata, noe de sikkert var også.
Det er mye bra rock på denne egenfinansierte debutplata: "Loudcifer" er en
Ac/Dc-rocker som ruller i oppvaskvann fra en ølfestival; "Alcopocalypse"
er et klapp på skuldrene til Backstreet Girls, som forøvrig var support
for Duckwalk Chuck under plateslippet; "Private Eye" har et megadeilig
Zeppelin-riff som rød tråd gjennom en blytung buldrerocker, "Shoot you
down" er alle morrabrød sin stemningshymne, perfekt dandert med en lodden
bassintro, drivende heavy metal-gitar og Ac/Dc-koring. På "Boogie beast"
blir vi servert en forrett av tunge metalriff, før hovedretten bestående
av heftige doser sang, bass og trommer trimmer hørselen. Resten av låtene
henger seg på uten problemer.
Til sammen blir det party all night long! |
