|
Hvorfor er det sånn at enkelte plate anmeldere mener at et hvert nytt
band som gir ut et album absolutt må ha et eget sound som gjør at de
skiller seg ut? Må alle nye band på død og liv finne opp sin egen
sjanger, holder det ikke at de skriver dritbra låter og at de framfører
dem på en fantastisk måte med autoritet og forståelse for musikken?
Her
er min mening, El Cuero har et sound, de spiller countryrock, og de gjør
det jævlig bra! Det er jo slettes ikke alle som kan skryte av det, så
det bør jo strengt tatt holde i massevis.
El
Cuero er fra Oslo/Kristiansund, de startet opp for fullt i 2005 og
består av de to brødrene Brynjar (Gitar, vokal, piano & munnspill) og
Håvard Takle Ohr (Trommer), Tommy Reite (Bass) og Øyvind Blomstrøm
(Rytme gitar, pedal steel, orgel og piano).
Når
de skulle begynne spille inn albumet så insisterte de på å spille den
inn live i studio, dette var for øvrig noe produceren sterkt fra rådet,
men bandet klarte til slutt å presse gjennom viljen sin. Resultatet er
et rocka og sårt lydbilde som er milevis unna all glatt og kjedelig
Nashville country, noe de skal være veldig fornøyd med, for dette høres
akkurat så ekte ut som denne type musikk skal gjøre.
Her får vi servert 10 låter som hører hjemme i
samme landskap som Neil Young & Crazy Horse, Uncle Tupelo og tidvis også
norske Hellbillies. Det er da spesielt vokalen som på noen av låtene kan
minne om Hellbillies, gitaren på sin side er som fostret opp av Neil
Young selv. Gjennom hele platen, og spesielt den 12 minutt lange ”Did I
know you”, får vi servert instrumental partier med gitar soloer som far
selv ville vært stolt av. Andre låter som burde nevnes er den rocka
”Hate will get us nowhere” og den flotte forføreriske ”I hate myself
(for loving you)”. Sistnevnte kan du se video av på
www.el-cuero.com, ellers er bandet også å
finne på Myspace hvor du kan høre noen av låtene fra albumet.
Det
er altså ikke mye negativt å si om dette albumet, men hvis jeg skal være
pirkete så må det være at den foreløpig ikke er kommet ut på vinyl. Det
er egentlig bare å ta av seg hatten for El Cuero som har laget et så
proft, stilrent og flott debut album, om den fortjener et klassiker
stempel er litt tidlig å si, det må nesten bare tiden vise.
Espen Fredriksen 25 september 2007 |
