Elbow
Asleep in the
back
V2 Music
Cd
-
2001
Rock Engh Roll 29 desember
2005 |
Anmeldelse:
Elbow er et band fra Manchester i England som lager drømmende storslagen
rock med mørkeblå stemninger. Sanger Guy Garvey er bandets ruvende
midtpunkt og han kan minne om veteranen Peter Gabriel på de roligste
låtene, og innimellom hører man suset av erkebritiske David Bowie, som
åpenbart må ha påvirket bandet plenty, spesielt 70-talls perioden hans. Men,
selv om det er flere likhetstrekk mellom mange artister om dagen, og de
fleste er influert av tidligere helter, så har alle
som befinner seg i dagens eliteserie en egenart og sin helt spesielle stil som
skiller dem fra hverandre, så også med Elbow.
Dette er deres debutalbum, det er meget imponerende, og det hviler en
autoritet og en selvsikkerhet over dette som er sjelden kost til
debutanter og onkler å være. Hvis de klarer å fylle oppfølgeralbumet med
låter som den episke "Any day now", Blur-inspirerte "Little beast", vakre,
men akk så triste "Powder blue", og dynamikkmonsteret "Coming second", kan
disse britiske albuene brøyte seg veg til topps på årslister og hitlister
verden rundt. Når det er sagt så er det ikke sikkert at de klarer å nå til
topps på begge type lister hvis de fortsetter med analoge synther,
Morphine-saxophone, vinglass, emosjonell koring (The Elbow Choir), et
trist piano og kunstrockaktige påfunn, men jeg vil heller ha dem på toppen
av årslista enn på toppen av hitlista.
Det som ellers er helt fabelaktig med denne plata er dens variasjon og
evne til å holde seg over tid, ja faktisk så blir den bare bedre og bedre.
"Asleep in the back" er en plate jeg stadig drar frem fra hylla. Den er
behagelig og utfordrende på samme tid, og etter hvert har det vist seg at
samtlige låter på skiva er en liten lekkerbisken. Jeg har også funnet små
gullkorn i platas detaljrikdom som skrenser innom både elektronika og
progrock. I sannhet en flott skive dette. Det store øyeblikket på plata
inntreffer når Garvey synger tåredryppende powder bluuuuuuuuuuuue,
for deretter å synke ned i havet mens en intens sax hopper etter og redder
han fra den sikre død.
Kan vel også legge til at hvis du liker Madrugada vil du elske dette
bandet, de sender ut signaler på omtrent samme frekvens. Platas fineste
sak, nevnte "Powder blue", får meg til å tenke på Peter Skellern og den
nydelige låta "You're a lady". |
