Hovedside

Det er ikke mange forunt å få tilsendt en demo med psykedelisk heavy blues helt fra Montalbano di Fasano i Italia, fra herr Gianluigi Spalluto. Gianluigi, eller Gian som er artistnavnet hans i bandet Epstein Superflu, er gitarist i bandet Epstein Superflu, som foruten italienere også inneholder briter. Bandet er helt ferskt, født i 2007, og Gian opplyser i et lite skriv som følger demoen om at det ikke er så mye å skrive om dem, men at de startet opp på grunn av et behov for å spille "psych heavy music with a high groove dosage". Jeg synes det er masse å skrive om dem, og er godt i gang allerede merker jeg.

Det første jeg har lyst til å skrive om er bandnavnet, som henviser til Brian Epstein, den legendariske manageren til The Beatles, og hans nesten like legendariske "superflu" (super influensa). Portrettet på demoen er absolutt ikke av bandet, men av Robert Johnson, en av bluesens virkelig store helter. Han ble bare 27 år gammel og levde et trøblete liv, men spilte inn 41 låter i 1936 og 1937, hvorav 12 av dem var alternative versjoner, og samtlige innspillinger har siden blitt klassikere. Linken til Epstein Superflu utover at Johnson er en stor inspirasjonskilde er noe uklar. Så der har vi bluesen, og den musikalske linken til Epstein må være at han var svært viktig for The Beatles i deres tyngste psykedeliske periode i 1967.

Men det er likevel hardrocken som er bandets viktigste forankring og yngleplass, og som det blåfargede og syra ligger og hviler på. Hvis jeg skulle tippet på hvem som var bandets viktigste influenser ville jeg droppa navn som Ultimate Spinach, Iron Butterfly, Steppenwolf, Vanilla Fudge, Blue Cheer, Cream, Jimi Hendrix og Black Sabbath, men det er bare Sabbath av disse droppingene bandet oppgir som kilde for sine 3 åpningsnummer på platefronten. De påstår å være, slik så mange band før dem, mest influert av dinosaurer som Monster Magnet, Queens Of The Stone Age, Fu Manchu og Electric Wizard - forøvrig et band jeg fikk min første vinylplate av ganske nylig.

Likevel, jeg synes de har mer til felles med gamlingene jeg nevnte, og kanskje Jon Spencer Blues Explosion av nyere greier, spesielt tittellåta på demoen, "The war inside darktown" - som høres ut som et høypotent møte mellom Black Sabbath og Jon Spencer. At bandet er født i 2007 må være en sannhet med modifikasjoner, denne plata hadde release i april 2007, og selv om du er født med en gitar på fanget klarer du aldri å bli så flinke til å spille som denne gjengen er etter 4 måneder, som er max tid de kan ha hatt superinfluensaen hvis de startet ett minutt over midnatt nyttårsaften og ga ut denne demoen siste dagen i april.

Enda mer sikker på at dette er erfarne gutter i rocksirkuset blir jeg når "The medium is the message" drønner i veg. Shaman Ek vrenger stemmen sin og befinner seg vokalt i det mørke registeret, som vi har hørt sangere i mangt et stonerband de siste åra. Cal holder skansen og leker med trommene, Lucia opprettholder det seige Sabbath-groovet mens Gian sjøl freser utålmodig med strengeleken.

Takket være det psykedeliske og bluesfargede additivet i denne organiske og ganske hypnotiske rockesmeltedigelen klarer de å fremstå som noe originalt og friskt. De to første låtene viser i tillegg at de kan skrive bra låter, så min konklusjon er hovedsaklig basert på de to første låtene. Den tredje, "Solara aka master of puppets", er en temmelig utflippa versjon av Metallica sin store trashmetal-klassiker. Epstein Superflu gjør en instrumental tolking av den som ikke helt klarer å stå på egne bein, det er en langsom psykedelia-trip med noe merkelig snakking, ambient-lyder og noe udefinerbar bakgrunnstøy. Vi får den i to versjoner faktisk, en råmiks også. Men jeg legger ikke vekt på den saken, den er ikke representativ for bandets musikk.

Det er derimot "The war inside darktown" og "The medium is the message", som begge er solide saker! Det tar nok ikke lang tid før tusenvis av rockefantaster i Europa og resten av verden har hørt om dette britisk-italienske bandet ved navn Epstein Superflu - er du klar for litt psykedelisk heavy blues eller?

Rock Engh Roll 9 mars 2008