The Fall Aparts
Hot blues & quiet
destructions
Lp
-
2011
Tidligere utgitt og omtalt:
Splittvinyl med Bart
Rock Engh Roll 25
november 2011 |
Anmeldelse: The Fall Aparts anno 2011 har et
råttent 90-talls sound som er blanda med piggtråd fra 50-tallet. Sist vi hørte The
Fall Aparts hørte vi dem på en splittvinyl sammen med den
superiordeluxemegafete duoen Bart. Plata er forøvrig omtalt i denne weben.
The Fall Aparts, som er en trio, og består av Katinka N. Alme, Bjarte
Brandal og Børre Myklebust, har gitt ut sin nye skive på vinyl, slik vi
ønsker vi som i følge statistikken er mer enn gjennomsnittlig interessert
i musikk. Denne type musikk lar seg egentlig bare fremføre slik den er
ment å låte avspilt på en platespiller. Da får man frem de lyseste og
mørkeste lydfrekvensene, og den deilige diskantskurringa høres ekte ut, ja
en får virkelig testa ut høyttalerne sine også.
Vanskelig å
droppe navn på artister som ligner på The Fall Aparts. I stil er det noen,
som alltid, men The Fall Aparts ligner mest på seg sjøl, mye
grunnet den karakteristiske vokalen til Bjarte Brandal, som vel etter en
del runder i tenkeloftet lander på likhet med Kurt Wagner i Lambchop,
spesielt på åpningslåta. Referanser man ellers kan droppe med fordel er
tilnærmingen mot 50-talls piggtråd ala Link Wray, 80-tallets
ørkengarasjelyd ala fenomenale The Gun Club og 90-talls indieskrangling ala Yo La
Tengo, pluss noen garasjetrix de har lært av Greg Cartwright fra The
Reigning Sound, og selvsagt inkludert
råtten lyd. Høres bra ut ikke sant? Har ingen spesielle favorittlåter, alt
er like knall.
I love it, join this Norwegian rockphenomenon! |
