På baksiden av
coveret til denne plata står det "play all tracks at maximum
volume". Kjøp den og gjør det!!
Flaming Lips var ett
band som aldri passet inn i noen kategori, og sånne band er
det alltid for få av! Wayne Coyne, Steven, Michael og Ronald
lagde på denne plata musikk hinsides enhver rubrisering, men
samtidig åpen nok til at alle genuint interesserte lyttere
ville frydes over resultatet.
Åpningas lo-fi-flotte
"Turn it on" appellerte til alle slackere, og fortsettelsen
"Pilot" fikk alle noise/lo-fi folk i kne. Flaming Lips ga
aldri ved dørene, men regisserte musikk etter innfallsmetoden.
På denne plata varierte de mellom forsøksvis innsmigrende
"pop" og noe mer eksperimentell musikk. Resultatet er en
fryd!!
I den grad Flaming Lips hadde en hit finner vi
den på låt nummer fire "She don't use jelly". En melodisk
lekkerbisken ikledd en mer enn bisarr tekst. Altså Flaming
Lips i ett nøtteskall. Det umiddelbare parret med det vridde
uforståelige. Leter man etter musikalske åndsfrender er nok
Texas-kollektivet Butthole Surfers det mest nærliggende.
Egentlig er denne plata umulig å anmelde, da det skjer
ting her som er totalt unikt for dette bandet. Er du på utkikk
etter en lytteropplevelse som vil gi varige men, ikke let mer
Her er den!
Bjarne Johansen 29
januar 2006 |
