Fredrik Ness
Sevendal
No foly bow
Apartment/Humbug/Clearspot
Cd
-
2007
Rock Engh Roll 18 mars 2008 |
Anmeldelse:
Fredrik Ness Sevendal (fns) har tilhørt den eksperimentelle norske scenen
i 10 år, og hans navn er kjent fra prosjekter som DEL, Slowburn, Kobi, We
Snakes, GOM og Norwegian Noise Orchestra. Hans virke har vært innen
lydlandskaper, noe lo-fi pop, fri støy og annen improvisert støy, og
spesielt har han hatt en forkjærlighet for gitardroner og
strengeinstrumenter, også fele.
Solo har han ikke vært veldig aktiv på platefronten. Han har gitt ut et
par 7-tommere, en cd-r i et samarbeid med Bill Wood fra New Zealand, og
medvirket på samleplater. "No foly bow", som er spilt inn mellom 2004 og
2006 hjemme hos Sevendal og på diverse lokasjoner i Norge, er sånn sett
hans første ordentlige soloutgivelse, men det er langt i fra en mann på
ustøe bein vi hører.
"No foly bow" er en split-utgivelse mellom Apartment Records og Humbug
Records, distribusjonen er det nederlandske Clearspot som tar seg av.
Produksjonen og innspillinga er det fns selv som har håndtert. Så dette er
en soloplate hvor fns spiller både hovedrollen og de fleste statistene.
Han har samarbeidet med folk som Makoto Kawabata fra Acid Mothers Temple,
Mitsuru Tabata fra Zeni Geva, Mark Francombe fra Cranes/Uncle Ian og
gitarfantomet Lasse Marhaug, men jeg er usikker på om samarbeidet gjelder
denne spesifikke plata.
Dette er eksperimentell musikk, ja, avantgarde må man kunne kalle
bruddstykker av det, for miksen mellom tidvis vakker akustisk
fingerplukking, elektriske støydroner, fele på vranga i et repetitivt
folkemusikkmønster og en hang til å bruke digitale metoder for å skape
uventede effekter og lydcollager ved hjelp av knapper som kan skrus på,
gjør at "No foly bow" inneholder musikk man ikke hører ofte, eller for å
være helt ærlig, sannsynligvis aldri har hørt før.
Men om det er så mye å høre på er en annen sak. Det kan lett bli slik at
musikken er kul å komponere og spille, men for en lytter forholder det seg
ganske annerledes, for en lytter er jo ikke del av den samme prosessen.
Likevel, for meg som har vokst opp med "Metal machine music" med Lou Reed,
fått med seg nevnte Lasse Marhaug og norske genierklæringer som Jazkamer's
"Metal music machine" eller Shining's "Grindstone", så er "No foly bow" en
ny og deilig utfordring.
Den er nesten umulig å beskrive i en omtale, men den er nok perfekt som
soundtrack til en filmatisk dokumentar om utforskinga av Saturns måne
Titan, hvor menneskeheten for første gang kan fly lavt over et ukjent og
uhyggelig landskap hvor man bare innimellom kan se noe som minner om det
jordlige og som derfor beroliger våre oppskakede sanser. Sånn virker denne
plata også.
Hvis jeg skal plukke frem noe her som virkelig er fremragende, så må det
bli "Gamle Gudbrand", som har et nifst trommebeat, indiansk, en
elektrifisert og forferdelig grusom fele og en dronelyd av et ukjent
instrument i bakgrunnen, som gir en assosiasjoner til et møte mellom
verden slik vi kjenner den i dag, og noe ukjent og altoppslukende
ødeleggende - kanskje en istid som kommer over oss i løpet av dager; og
når fns' vridde gitardrone setter inn som et klimaks er det som et skudd i
hodet: en befrielse.
En plate som tar og gir altså, ganske skummel, og er du på jakt etter
musikk som utfordrer er dette skiva for deg. |
