The Freeloaders
The Freeloaders Ep
Demo
-
2006
Rock Engh Roll 7 april 2007 |
Anmeldelse:
The Freeloaders er en møkkete bluesrock-powertrio fra Kristiansand, med
Vetle Valsgård på vokal og bass, Johnny Kahlua på elektrisk og akustisk
gitar, og Alexander Teinum på trommer - og på noe de kaller kpanlogo. Det
siste er en conga-liknende tromme fra Ghana som Teinum bruker når bandet
spiller akustisk. Bandet skriver både elektriske og akustiske låter, og
denne nye ep-en jeg har fått inneholder 3 elektriske og en akustisk, som
er tatt opp live.
The Freeloaders var en kvartett, men har fortsatt som trio etter at den
tidligere skinnbankern forsvant. Tror kanskje det var lurt, for The
Freeloaders har funnet seg godt til rette som powertrio. Man gjenkjenner
umiddelbart bandets influenser, noen av dem er nevnt på bandets Uhørt-side,
som Jimi Hendrix, Cream, Led Zeppelin og The Who, men jeg synes også de
kan ligne litt på en grovkorna utgave av det nå oppløste norske bandet
Cadillac.
Fuzzpedalen til Kahlua får gjennomgå mens han driver låtene ubønnhørlig
fremover. Bandet er ikke verdensmestere i låtskriving foreløpig, men det
rocker og ruller frenetisk i et blått syrete powerlandskap fritt for
make-up og unødvendig dilldall. Innimellom er de litt innom grunge og
stoner, noe som frisker opp enda mer. Det er tøft som faen, og jeg må be
gutta sjekke opp folk som Hound Dog Taylor, Buddy Guy, Muddy Waters, Rory
Gallagher, Blue Cheer, tidlig Nirvana og The Black Keys; de kan muligens
inspirere sørlendingene til å tøffe opp soundet enda et hakk - men de har
sikkert sveiva innom disse artistene for lenge siden.
Trioen består av 3 ganske markante personligheter: Vokalist og
bassist Valsgård har en stemme som vekselvis kan minne om Kurt Cobain.
Spesielt fraseringene hans er ildsprutende som en svært ung Cobain, og
synginga hans driver hele soundet mer mot grunge enn bluesrock, spesielt
på åpningslåta "Justifiable". Men stemmen hans trenger også en
modningsprosess før den vil slå ned som en bombe i rockebransjen generelt,
tror jeg. Kahluas gitarspilling og gitarlyd er nevnt; han er bandets
kraftsentrum og det spraker som fra en nylig oppfyrt peis når han spiller.
I tillegg skifter han problemfritt over til akustisk ved behov, noe som
ikke er en selvfølge i alle kretser. Skinnbanker Teinum behersker conga og
er en viktig og spennende ressurs for trioen.
Hvor The Freeloaders befinner seg akkurat nå i forhold til
plateinnspilling og turnevirksomhet veit jeg sannelig ikke, men jeg er
rimelig sikker på at folk vil bli ganske begeistra av denne trioen uansett
hvor de dukker opp. Tida er moden for å få gitt ut noe mer ordentlig enn
disse to demoene jeg har fått.
"Justifiable" er nevnt, men "Walls closing in" og "Jawbreaker" er også ok
saker, om enn ikke noe banebrytende materiale. Det skraller, rasper og
river deilig i øret når lyden vris opp og det er nettopp bandets
elektriske og råtne garasjesound jeg digger mest med trioen, foreløpig.
Den siste låta, den akustiske "The Longest walk", er for uferdig og lyden
rett og slett for rævva til at det blir interessant å lytte til på plate,
men det er altså veldig kreativt dette med den congaen til Teinum da. Hvis
jeg må si at det ligner på noe i det hele tatt så popper plutselig ordet "SAP"
med Alice In Chains opp.
Det er skikkelig morsomt å få sånne demoer som dette, men neste gang håper
jeg The Freeloaders har fått tilbud fra en eller annen indielabel om å gi
ut noe mer håndfast - disse gutta kommer til å vise at de har fortjent
det! |
The Freeloaders
Live in studio
Demo
-
2005
Rock Engh Roll 17 juni 2006 |
Anmeldelse:
Rockeweb følger opp band fra de blir født til de vandrer inn i rockens øde
jammerdal. The Freeloaders har levert en rådemo til meg som er manifestet
til flua på veggen i studioet dagen innspillingen ble gjort, og som
forteller historien om hvordan band høres ut helt i sin spede begynnelse,
lenge før de er i nærheten av å lukte på en platekontrakt, lenge før de
kan bytte gitarstreng fra scenekanten uten at publikum merker det, og
sånne ting.
Uansett, The Freeloaders er et sylferskt band på veg opp, frem og ut. Men,
livet kan være surmaga til tider, for denne gjengen har ikke fått trene
seg gode i fred og ro uten at trommis Gunda sa takk og farvel og overlot
de stakkars rockerne til seg selv. Slemme Gunda! Sologitarist Kjeks måtte
flytte midlertidig bak trommesettet og bandet leter i skrivende stund
etter en ny trommis i Kristiansandsområdet (så da er vel bandet fra de
kanter også).
Bortsett fra slemme Gunda og Kjeks besto bandet i en periode av Johnny
Kahlua og Vetle V, men kvartetten er altså redusert til en trio, inntil
videre. Gunda var ikke med på å røske liv i bandet heller. Hun kom seint
og slutta tidlig, så da går det opp i opp. Bandet ble født på grunn av
Johnny's ønske om å starte et band som spilte musikk påvirket av
70-tallsrocken slik som Led Zeppelin, Black Sabbath og The Who, med fokus
på riff, gitarsoloer og også deler av psykedelia , komprimert inn i enkel
fengende musikk, som de synes det er for lite av nå om dagen.
Bandet har fått bra oppslag og mye ros der de har opptrådt, og en artig
skrue mente bandet spilte "høyoktan svettedrivende bluesrock". Med slike
ord i ryggsekken har de noe å følge opp fremover, og bandet har trent og
gigget masse, så når de først bestemte seg for å gå i studio for å spille
inn denne demoen var de ganske samspilte. Demoen inneholder forøvrig 4
låter: "No mercy", "Hellrider", "Never regret" og "Schizo". De veit jo
best sjøl hvem de er påvirka av, nemlig bandene som er nevnt, men jeg vil
nok si at de i tillegg har et garasjepreget grungesound som ligger helt i
min gate.
Vel, denne demoen er fortid for bandet nå. Kanskje har de fått ei ny Gunda
på trommer også. Kanskje liker de syltetøy på brunosten? Hvem veit? Høsten
2006 planlegger bandet å begynne på innspillingen av noe mer "ordentlig"
enn denne demoen, og kvaliteten skal visst ligge langt høyere. De har
allerede mange nye låter i ermet, så det er bare å begynne å glede seg.
Denne gang får de vaffall 3 gitarer for demoen sin på grunn av sitt enorme
potensialet! Rock on! |
|
